323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Arbeiderbevegelsen''' er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Arbeiderbevegelsen]]''' er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter [[fagforening]]er, politiske partier og organisasjoner og også deler av [[Samvirke]]bevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på [[1600-tallet]], men først mot slutten av [[1800-tallet]] vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra [[kommunisme]] til [[sosialdemokrati]]. Man har også gjennom hele bevegelsens historie hatt fagforeninger som er apolitiske, religiøse eller sentrumsorienterte. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. | '''[[Arbeiderbevegelsen]]''' er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter [[fagforening]]er, politiske partier og organisasjoner og også deler av [[Samvirke]]bevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på [[1600-tallet]], men først mot slutten av [[1800-tallet]] vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra [[kommunisme]] til [[sosialdemokrati]]. Man har også gjennom hele bevegelsens historie hatt fagforeninger som er apolitiske, religiøse eller sentrumsorienterte, som av noen regnes som en del av arbeiderbevegelsen mens andre regner dem som et alternativ. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. | ||
==De første arbeiderorganisasjoner== | ==De første arbeiderorganisasjoner== | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
De første tegna til arbeiderorganisering i Norge kom på 1600-tallet, da bergverksarbeidere på [[Kongsberg]] og [[Røros]] gikk til streik. Dette var kortvarige sammenslutninger, som ikke resulterte i noen varig bevegelse. | De første tegna til arbeiderorganisering i Norge kom på 1600-tallet, da bergverksarbeidere på [[Kongsberg]] og [[Røros]] gikk til streik. Dette var kortvarige sammenslutninger, som ikke resulterte i noen varig bevegelse. | ||
I [[1848]], et år som i europeisk historie er prega av revolusjoner og radikalisering, kom noen av de første mer varige organisasjonene. [[Marcus Thrane]] grunnla arbeidersamfunn, [[thranittene]], som i organisering og virkefelt må sies å være den første egentlige arbeiderbevegelse i Norge. Men disse fikk ikke virkelig stor utbredning. De første ikke-sosialistiske arbeidersamfunn kommer også på denne tida, med [[Honoratus Halling]]s [[Samfundet på Enerhaugen]] fra [[1850]] som det første. Det største og mest innflytelsesrike av disse arbeidersamfunnene var [[Kristiania Arbeidersamfund]], grunnlagt av [[Eilert Sundt]] i [[1864]], men det ble også grunnlagt ikke-sosialistiske arbeidersamfunn mange andre steder i landet. Disse var i utgangspunktet apolitiske og oppretta i opposisjon til thranittene, men | I [[1848]], et år som i europeisk historie er prega av revolusjoner og radikalisering, kom noen av de første mer varige organisasjonene. [[Marcus Thrane]] grunnla arbeidersamfunn, [[thranittene]], som i organisering og virkefelt må sies å være den første egentlige arbeiderbevegelse i Norge. Men disse fikk ikke virkelig stor utbredning. | ||
De første ikke-sosialistiske arbeidersamfunn kommer også på denne tida, med [[Honoratus Halling]]s [[Samfundet på Enerhaugen]] fra [[1850]] som det første. Det største og mest innflytelsesrike av disse arbeidersamfunnene var [[Kristiania Arbeidersamfund]], grunnlagt av [[Eilert Sundt]] i [[1864]], men det ble også grunnlagt ikke-sosialistiske arbeidersamfunn mange andre steder i landet. Disse var i utgangspunktet apolitiske og oppretta i opposisjon til thranittene, men jobbet for mange av de samme saker som den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Uansett om man anser disse for å være en del av arbeiderbevegelsen eller ikke var de med på å legge et grunnlag for arbeiderorganisering, og er således interessante for den videre utviklinga. | |||
==Fagforenignene oppstår== | ==Fagforenignene oppstår== | ||