Skribenter
95 088
redigeringer
Arbeidernes internasjonale kampdag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Arbeidernes internasjonale kampdag (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 10:21
, 21. nov. 2019→Status
Ingen redigeringsforklaring |
(→Status) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935, og dagen ble først innført som fridag under [[andre verdenskrig]] av ministerpresident [[Vidkun Quisling]] 23. april 1942, da som «arbeidets dag». Denne bestemelsen falt bort etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] i 1945, men Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947. | 1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935, og dagen ble først innført som fridag under [[andre verdenskrig]] av ministerpresident [[Vidkun Quisling]] 23. april 1942, da som «arbeidets dag». Denne bestemelsen falt bort etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] i 1945, men Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947. | ||
== Landsorganisasjonen == | == Landsorganisasjonen og andre aktører == | ||
{{thumb|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}} | {{thumb|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}} | ||
[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | [[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | ||
I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører. | |||
== Tradisjoner == | == Tradisjoner == | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
{{thumb|1. mai 2008.JPG|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristofer Uppdal]].| [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]]}} | {{thumb|1. mai 2008.JPG|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristofer Uppdal]].| [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]]}} | ||
==Status== | |||
Kampdagen hadde lenge ikke noen spesiell juridisk status. Dette førte til at man mange steder feira den på nærmeste lørdag eller søndag, slik at flest mulig kunne være med. Det skjedde allerede under den første feiringa i 1890. På en del arbeidsplasser klarte man å forhandle seg fram til fri for å gå i toget, men mange fikk ikke anledning til å stille opp, eller måtte skofte arbeidet med de konsekvenser det kunne medføre. | |||
I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet. | |||
Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført 1. mai etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945. | |||
Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 43: | Linje 55: | ||
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890] | * [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890] | ||
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag] | * [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag] | ||
* {{WP-lenke|Arbeidernes internasjonale kampdag|nb}}. | |||
* [https://snl.no/F%C3%B8rste_mai Første mai] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag| ]] | [[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag| ]] | ||