Skribenter
95 163
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Status) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 18: | Linje 18: | ||
[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | [[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | ||
I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. | I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører. | ||
== Tradisjoner == | == Tradisjoner == | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet. | I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945. | Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført 1. mai etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945. | ||
Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre. | Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre. |