Skribenter
53 254
redigeringer
Arbeidernes internasjonale kampdag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Arbeidernes internasjonale kampdag (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 18:18
, 26. jul. 2020ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor|Hentet fra Gunnar | <onlyinclude>{{thumb|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor|Hentet fra [[Gunnar Solum]]s ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}} | ||
'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude> | '''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude> | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | [[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | ||
I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. | I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører. | ||
== Tradisjoner == | == Tradisjoner == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet. | I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945. | Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført 1. mai etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945. | ||
Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre. | Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år. | 290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år. | ||
Det 20. århundre s 267.JPG|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag. | Det 20. århundre s 267.JPG|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag. | ||
DN 100530.jpg|Oppslag om | Austmarka 1. mai 1928.jpg|1. mai-toget på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] i 1928, kort tid etter at [[Austmarkakonflikten]] var over.{{byline|[[Norsk Skogmuseum]]|1928}} | ||
DN 100530.jpg|Oppslag om «de andres» mening om utfallet av 1. mai 1930 i [[Dagens Nyheter]], organ for Harstad Arbeiderparti avd [[Norges Kommunistiske Parti]]. | |||
1. mai 1937 Ogndal.JPG|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937. | 1. mai 1937 Ogndal.JPG|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937. | ||
Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg|1. mai 1951 på [[Statland]]. | Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg|1. mai 1951 på [[Statland]]. | ||
1. mai sist på 1950-tallet.jpg|1. mai i Steinkjer sist på 1950-tallet. | 1. mai sist på 1950-tallet.jpg|1. mai i [[Steinkjer]] sist på 1950-tallet. | ||
Steinkjer janitsjar.JPG|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008. | Steinkjer janitsjar.JPG|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008. | ||
Fagforbundet Frogner.jpg|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012. | Fagforbundet Frogner.jpg|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012. | ||