Skribenter
53 258
redigeringer
m
Utdyping om Samling etc
m (Ny kategori: Etableringer i 1887) |
m (Utdyping om Samling etc) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|13595 valkamp 2009 Arbeidarpartiet.jpg|Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.|Olve Utne (2009)}} | {{thumb|13595 valkamp 2009 Arbeidarpartiet.jpg|Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.|[[Olve Utne]] (2009)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. | <onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. | ||
Partiet ble grunnlagt i Arendal den [[21. august]] 1887 | Partiet ble grunnlagt i [[Arendal]] den [[21. august]] 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med [[Venstre]] fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I [[1933]] gikk partiet sammen med [[LO]] ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i [[1935]] fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble [[Hovedavtalen]] – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra [[1946]] til [[1961]] hadde partiet rent flertall på Stortinget.</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Ap dannet | <onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]], oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i [[1921]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1923]]. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i [[1928]], men [[Christopher Hornsruds regjering]] satt bare i knapt fire uker. Først etter [[kriseforliket]] i [[1935]] kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Denne regjeringen satt ved [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]] i [[1940]], og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. | <onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. | ||