Skribenter
53 254
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(tillegg) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Partiet ble grunnlagt i Arendal den [[21. august]] 1887 og var et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I [[1933]] gikk partiet sammen med [[LO]] ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i [[1935]] fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble [[Hovedavtalen]] – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra [[1946]] til [[1961]] hadde partiet rent flertall på Stortinget.</onlyinclude> | Partiet ble grunnlagt i Arendal den [[21. august]] 1887 og var et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I [[1933]] gikk partiet sammen med [[LO]] ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i [[1935]] fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble [[Hovedavtalen]] – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra [[1946]] til [[1961]] hadde partiet rent flertall på Stortinget.</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om | <onlyinclude>I mellomkrigstiden, en periode hvor [[arbeiderbevegelsen]] ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Ap dannet for første gang regjering i [[1928]], men [[Christopher Hornsruds regjering]] satt bare i knapt fire uker. Først etter [[kriseforliket]] i [[1935]] kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Denne regjeringen satt ved [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]] i [[1940]], og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. | <onlyinclude>I [[etterkrigstiden]] har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. </onlyinclude> Norges sittende regjering er [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], også kjent som ''Den rødgrønne regjeringen'', som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. | ||