Skribenter
95 108
redigeringer
Arbeidstjenesten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Tjenesten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|ARBEIDSTJENESTEN SPARBU 1943.JPG|Arbeidstjenesten på Sparbu i Nord-Trøndelag 1943. Et «sveit» «A T-gutter» oppstilt utenfor Spinneribygningen. Forsamlingshuet Åsheim i bakgrunnen|Rolf Gaustad, Volda}} | {{thumb høyre|ARBEIDSTJENESTEN SPARBU 1943.JPG|Arbeidstjenesten på [[Sparbu]] i Nord-Trøndelag 1943. Et «sveit» «A T-gutter» oppstilt utenfor Spinneribygningen. Forsamlingshuet Åsheim i bakgrunnen|Rolf Gaustad, [[Volda]]}} | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Tjenesten== | ==Tjenesten== | ||
{{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av Arbeidstjenesten.|[[Akershusmuseet]].|1943}} | |||
I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | ||
Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt kommissarisk statsråd for arbeidstjenesten og idrett [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Forordningen ble senere omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i [[1943]]. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt kommissarisk statsråd for arbeidstjenesten og idrett [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Forordningen ble senere omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i [[1943]]. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | ||
Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[ | Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | ||
Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT. Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en [[nazifisering]] av arbeidstjenesten. [[NS-hilsen]] med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse. [[Jødedom|Jøder]] ble ikke innkalt til tjeneste i 1941 og 1942; høsten 1942 ble de arrestert eller gikk i dekning. For NS var arbeidstjenesten svært viktig, og under parader tok de ofte med avdelinger med AT-ungdommer. | ||