Skribenter
95 652
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Eide begynte i [[1899]] som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin]]. Han hadde da ikke fullført [[examen artium]], og i [[1900]] reiste han hjem for å gjølre dette som privatist. Deretter fortsatte han arkitektstudiene i Berlin til [[1903]]. Etter noen år ved arkitektkontorer i Berlin og studiereiser til flere land dro han i [[1909]] tilbake til Norge og åpna praksis sammen med Morgenstierne under navnet ''Morgenstierne og Eide''. De jobba sammen fram til Eides død i 1957, og utførte alle oppdrag i fellesskap. | Eide begynte i [[1899]] som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin]]. Han hadde da ikke fullført [[examen artium]], og i [[1900]] reiste han hjem for å gjølre dette som privatist. Deretter fortsatte han arkitektstudiene i Berlin til [[1903]]. Etter noen år ved arkitektkontorer i Berlin og studiereiser til flere land dro han i [[1909]] tilbake til Norge og åpna praksis sammen med Morgenstierne under navnet ''Morgenstierne og Eide''. De jobba sammen fram til Eides død i 1957, og utførte alle oppdrag i fellesskap. | ||
Arkitektfirmaet vant en rekke priser, og står bak bygninger av en rekke forskjellige typer. I [[1918]] fikk de [[Sundts premie]] for [[N.O. Fearnley]]s villa i [[Kristinelundveien]] 20, og i [[1923]] ble et losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 57 tildelt [[Houens diplom]]. De sto bak flere sosiale boligprosjekter, som [[Arctanderbyen]] (Egne Hjem-kolonien), [[Hasleby arbeider- og funksjonærbygninger]] og [[Myrens arbeiderboliger]]. Av større prosjekter kan også nevnes [[Gabelshus hotel]], [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Torggata bad]], den eldste delen av [[Bærum sykehus]], [[Folketeaterbygningen]] og [[Akers Sparebank]] bygning i [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. De deltok også i industriutbygging og regulering, spesielt på [[Vestlandet]]. Kjente industriprosjekter fra duoen er [[Raufoss ammunisjonsfabrikk]], reguleringen i [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. Stilmessig kunne de være eklektiske, men var kjent for tette bygninger med moderne former og elementer henta fra eldre stilarter. Fra [[1920-åra]] vendte de seg mot [[klassisisme]]n, og senere oppførte de også bygninger i [[art deco]] og [[funksjonalisme|funkisstil]]. | Arkitektfirmaet vant en rekke priser, og står bak bygninger av en rekke forskjellige typer. I [[1918]] fikk de [[Sundts premie]] for [[N.O. Fearnley]]s villa i [[Kristinelundveien]] 20, og i [[1923]] ble et losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 57 tildelt [[Houens diplom]]. De sto bak flere sosiale boligprosjekter, som [[Arctanderbyen]] (Egne Hjem-kolonien), [[Hasleby arbeider- og funksjonærbygninger]] for [[Freia sjokoladefabrikk]] og [[Myrens arbeiderboliger]] for [[Myrens verksted]]. Av større prosjekter kan også nevnes [[Gabelshus hotel]], [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Torggata bad]], den eldste delen av [[Bærum sykehus]], [[Folketeaterbygningen]] og [[Akers Sparebank]] bygning i [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. De deltok også i industriutbygging og regulering, spesielt på [[Vestlandet]]. Kjente industriprosjekter fra duoen er [[Raufoss ammunisjonsfabrikk]], reguleringen i [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. Stilmessig kunne de være eklektiske, men var kjent for tette bygninger med moderne former og elementer henta fra eldre stilarter. Fra [[1920-åra]] vendte de seg mot [[klassisisme]]n, og senere oppførte de også bygninger i [[art deco]] og [[funksjonalisme|funkisstil]]. | ||
Eide engasjerte seg også i organisasjonsarbeid, blant annet i [[Kristiania Arkitektforening]] og [[Norske Arkitekters Landsforbund]]. | Eide engasjerte seg også i organisasjonsarbeid, blant annet i [[Kristiania Arkitektforening]] og [[Norske Arkitekters Landsforbund]]. | ||