Arne Korsmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
(hbr)
Linje 13: Linje 13:
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]].  Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]].  Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.


I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]].  De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt “skjørt- og bluse”-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme.  Korsmo bosatte seg selv i Havna allé.
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]].  De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme.  Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].


Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
   
   
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.  
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]].  


Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing  (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.  
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing  (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.  


Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.  
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.  


Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Plantveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).
Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).


I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.  
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.  
Skribenter
95 108

redigeringer