Arne Korsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(hbr) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | ||
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt | I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]]. | ||
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | ||
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco. | Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]]. | ||
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm. | Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm. | ||
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | ||
Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)| | Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963). | ||
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. | I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. |