Arne Myrdal: Forskjell mellom sideversjoner
(formatering) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arne Johannes Myrdal''' (født [[2. november]] [[1935]] i [[Øyestad kommune|Øyestad]], død [[8. august]] [[2007]]) var lokalpolitiker, [[bonde]], boreriggsarbeider og forfatter. Han ble landskjent som motstander av [[innvandring]] til [[Norge]], etter å ha vært med på å stifte, og i flere år vært leder for organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). I [[1990]] ble Myrdal dømt til ett års [[fengsel]] for å ha planlagt sprenging av asylmottaket på [[Tromøy]]. Myrdal nektet selv for å ha planlagt noe slikt, og mente han var utsatt for et komplott. | '''Arne Johannes Myrdal''' (født [[2. november]] [[1935]] i [[Øyestad kommune|Øyestad]], død [[8. august]] [[2007]]) var lokalpolitiker, [[bonde]], boreriggsarbeider og forfatter. Han ble landskjent som motstander av [[innvandring]] til [[Norge]], etter å ha vært med på å stifte, og i flere år vært leder for organisasjonen [[Folkebevegelsen mot innvandring]] (FMI). I [[1990]] ble Myrdal dømt til ett års [[fengsel]] for å ha planlagt sprenging av asylmottaket på [[Tromøy]]. Myrdal nektet selv for å ha planlagt noe slikt, og mente han var utsatt for et komplott. | ||
==Forfatterskap== | ==Forfatterskap== | ||
Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 12:55
Arne Johannes Myrdal (født 2. november 1935 i Øyestad, død 8. august 2007) var lokalpolitiker, bonde, boreriggsarbeider og forfatter. Han ble landskjent som motstander av innvandring til Norge, etter å ha vært med på å stifte, og i flere år vært leder for organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). I 1990 ble Myrdal dømt til ett års fengsel for å ha planlagt sprenging av asylmottaket på Tromøy. Myrdal nektet selv for å ha planlagt noe slikt, og mente han var utsatt for et komplott.
Forfatterskap
Mot slutten av 1970-åra søkte han om oppdraget som bygdebokforfatter i Øyestad kommune. Han fikk ikke oppdraget, men valgte allikevel å skrive bøkene. I 1983 ga han ut de to første bindene for egen regning. Den solgte godt, men det oppsto raskt diskusjoner omkring innholdet. Flere mente at Myrdal hadde gått for langt i å gjenfortelle pikante historier, også fra nyere tid, og at enkelte personkarakteristikker var injurierende. Øyestad historielag forsøkte å få stoppa boka, uten å lykkes med dette. Da Myrdal i 1982 søkte om støtte fra kommunen for å skrive et bind om kulturhistoria fikk han avslag. Han fortsatte med utgivelser på eget forlag, og det ble totalt tre bind. Det første bindet kom også ut i nytt opptrykk.
Parallelt med Myrdals utgivelser ga Gunnar Knutsen Asdal og Øyestad historielag ut Gamle gårder i Øyestad. I og med at en del stoff til både disse og Myrdals bøker var utarbeida i fellesskap, står de som medforfattere i hverandres bøker.
I 1990 ga han ut ei selvbiografisk bok med politiske betraktninger, med tittelen Sannheten skal fram. Bind 1.. Det ble ikke utgitt flere bind.
Bibliografi
- Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 1. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1983. Mal:Bokhylla.
- Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 2. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1983. Mal:Bokhylla.
- Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 3 : Øyestad historie 1900-1984. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1984. Mal:Bokhylla.
- Myrdal, Arne J.: Sannheten skal fram. Bind 1. Utg. Lunderød. [Oslo]. 1990. Mal:Bokhylla.
Kilder
- Henrik Lunde (1993): Aller ytterst – de rasistiske grupperinger i dagens Norge
- Avtrykk fra Aust-Agder: Arne Myrdal og lokalhistorien
- Nekrolog i VG