Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Familie) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Næss fortsatte sine studier 1938-1939 ved University of California. I 1939 ble han utnevnt til professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, kun 27 år gammel. | Næss fortsatte sine studier 1938-1939 ved University of California. I 1939 ble han utnevnt til professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, kun 27 år gammel. | ||
Under krigen var Næss aktiv i motstandsbevegelsen gjennom etterretningsorganisasjonen [[XU]]. Han oppholdt seg i krigsårene mye på sin hytte Tvergastein på Hallingskarvet, | Under krigen var Næss aktiv i motstandsbevegelsen gjennom etterretningsorganisasjonen [[XU]]. Han oppholdt seg i krigsårene også mye på sin hytte [[Tvergastein og Skarvereiret|Tvergastein]] på Hallingskarvet, som han fikk reist før krigen. Også etter krigen pleide han å oppholde seg her mye hvert år. Hytta ligger 1505 meter over havet, og er en av Europas høyest beliggende privathytter. | ||
Som professor i filosofi ved Universitetet i Oslo gjorde Næss seg særlig bemerket for sitt arbeid med styrking og fornyelse av de forberedende prøvene, blant annet ved at filosofihistorien ble problemorientert, og at et nytt tema, saklighetslære, ble innført. Næss gikk av som professor i 1970, blant annet for å kunne vie seg mer til miljøengasjement og utvikling av en miljøfilosofi. Han var støttespiller for fremveksten av en såkalt “grønn politikk” i Europa, og i Norge gjorde han seg bemerket gjennom sin deltakelse i aksjonene mot utbyggingen av Mardøla i 1970 og Alta 1979-1981. I 1974 utga han ''Økologi, samfunn og livsstil'', der han utformet sitt syn på naturens egenverdi, og menneskets forhold til naturen, det han kalte ''økosofi'' eller ''dypøkologi''. | Som professor i filosofi ved Universitetet i Oslo gjorde Næss seg særlig bemerket for sitt arbeid med styrking og fornyelse av de forberedende prøvene, blant annet ved at filosofihistorien ble problemorientert, og at et nytt tema, saklighetslære, ble innført. Næss gikk av som professor i 1970, blant annet for å kunne vie seg mer til miljøengasjement og utvikling av en miljøfilosofi. Han var støttespiller for fremveksten av en såkalt “grønn politikk” i Europa, og i Norge gjorde han seg bemerket gjennom sin deltakelse i aksjonene mot utbyggingen av Mardøla i 1970 og Alta 1979-1981. I 1974 utga han ''Økologi, samfunn og livsstil'', der han utformet sitt syn på naturens egenverdi, og menneskets forhold til naturen, det han kalte ''økosofi'' eller ''dypøkologi''. | ||