Administratorer, Skribenter
44 833
redigeringer
Arne Nordheim (1931–2010): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Liv og virke
(Om samtidskomponisten Arne Nordheim fra larvik) |
m (→Liv og virke) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arne Nordheim faksimile Norsk musikk foto.png|Arne Nordheim i yngre år. |Ukjent, | {{thumb|Arne Nordheim faksimile Norsk musikk foto.png|Arne Nordheim i yngre år. |Ukjent, faksimile fra Benestad (1968): ''Norsk musikk''.}} | ||
'''[[Arne Nordheim (1931–2010)|Arne Nordheim]]''' (født 20. juni 1931 i [[Larvik]], død 5. juni 2010 i [[Oslo]]) var komponist, kjent som landets kanskje fremste skikkelse innen den musikalske etterkrigsmodernismen (samtidsmusikken). Han gjorde seg også bemerket som skribent og musikkpolitiker, og var internasjonalt anerkjent. | '''[[Arne Nordheim (1931–2010)|Arne Nordheim]]''' (født 20. juni 1931 i [[Larvik]], død 5. juni 2010 i [[Oslo]]) var komponist, kjent som landets kanskje fremste skikkelse innen den musikalske etterkrigsmodernismen (samtidsmusikken). Han gjorde seg også bemerket som skribent og musikkpolitiker, og var internasjonalt anerkjent. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)|Olavs gate 3]] | {{thumb|Larvik, Øvre Jegersborggate 13.jpg|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem |Roy Olsen}} | ||
{{thumb høyre|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)|Olavs gate 3]] og var senere bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]] og i nåværende [[Mesterfjellveien]] 43 (tidligere # 9). | |||
Nordheim studerte orgel, klaver og musikkteori ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]] 1948-1952, men bestemte seg i 1949 for å bli komponist. Fordi det den gang manglet en formell komponistutdanning i Norge, studerte han delvis privat med Bjarne Brustad, Karl Andersen og Conrad Baden i Oslo, og senere med Vagn Holmboe i København og Ingvar Lidholm i Stockholm. Han studerte også elektronisk musikk i Bilthoven og Utrecht på slutten av 1950-tallet. | Nordheim studerte orgel, klaver og musikkteori ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]] 1948-1952, men bestemte seg i 1949 for å bli komponist. Fordi det den gang manglet en formell komponistutdanning i Norge, studerte han delvis privat med Bjarne Brustad, Karl Andersen og Conrad Baden i Oslo, og senere med Vagn Holmboe i København og Ingvar Lidholm i Stockholm. Han studerte også elektronisk musikk i Bilthoven og Utrecht på slutten av 1950-tallet. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | ||
Nordheim debuterte som komponist med Essay for strykekvartett ved festivalen Ung Nordisk Musikk i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, Epigram (1955) og Strykekvartett (1956). I det fritonale Aftonland (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket Canzona per orchestra (1960) | Nordheim debuterte som komponist med ''Essay for strykekvartett'' ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd. | ||
I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i Epitaffio (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved Eksperymentalne i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske | I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved ''Studio Eksperymentalne'' i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verk ble skapt der. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer 1994|OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikk til både åpnings- og avslutningsseremoniene. I 1969 komponerte han dessuten nytt pausesignal for [[NRK]]. | ||
Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979. | Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979. | ||
Nordheim mottok en rekke æresbevisninger, blant annet [[Munken kulturpris]] i 1971, Nordisk Råds musikkpris (for ''Eco'' 1972), Norsk Kulturråds ærespris (1990), Oslo bys kulturpris og Vestfold fylkeskommunes kulturpris (begge 2001), og han ble æresborger av Larvik i 1985. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1997, og i 2001 fikk han en astroide oppkalt etter seg av ''The International Astronomical Union''. | |||
Fra 1982 til sin død bodde Nordheim i Statens æresbolig, [[Grotten]], som ble ombygd og modernisert bant annet ved hjelp av hans kone, som var interiørarkitekt. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
I en spalte i Aftenposten 16. juni 2010, dagen da Arne Nordheim ble bisatt, ga komponist Synne Skoen denne beskrivelsen av ham (utdrag): | I en spalte i Aftenposten 16. juni 2010, dagen da Arne Nordheim ble bisatt, ga komponist Synne Skoen denne beskrivelsen av ham (utdrag): | ||
{{sitat|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. .. Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. | {{sitat|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. ... Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. Men det viktigste har vi stort sett latt være å gjøre, for ham, og for publikum: Å spille musikken hans. Den har vært spilt - litt - mindre sjelden enn annen ny musikk, men ikke så ofte som vi hadde fortjent. ... Det er nettopp i de store formatene han har vært klangvisjonær. Det lerretet han spente opp allerede i det tidlige orkesterverket Epitaffio, var stort og styggvakkert og i kim alt dét som skulle særmerke ham: En musikalsk-poetisk widescreen, bevisstutvidet med samtidens elektroakustikk.}} | ||
Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Og alt skal synge": Han ble [[Begravelse på statens bekostning|gravlagt på Statens bekostning]]. | Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Og alt skal synge": Han ble [[Begravelse på statens bekostning|gravlagt på Statens bekostning]]. | ||
| Linje 43: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2010]] | [[Kategori:Dødsfall i 2010]] | ||
[[Kategori:Komponister]] | [[Kategori:Komponister]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} | |||