Arnt Haugen

Arnt Haugen (født 3. januar 1928 i Jondalen, død [[26. juni] 1988 i Kongsberg) var trekkspiller, orkesterleder, arrangør og skribent. Han var sønn av gruvearbeider Thorvald Haugen og Agnes Gravningsbråten. Haugen ble i 1950 gift med Evelyn Sandvik. Deres sønn er journalist og musiker Thor-Rune Haugen.

Jon Faukstad omtalte ham slik i Norsk biografisk leksikon: <quote> Gjennom sitt mangesidige virke som spillemann, turnémusiker, plateartist, komponist, arrangør, skribent og programleder i radio og fjernsyn, var Arnt Haugen en av sin tids mest profilerte trekkspillnavn, så vel hos den jevne mann som hos spesielt interesserte. </quote>

Arnt Haugen ble født i Jondalen utenfor Kongsberg, en bygd med rike folkemusikktradisjoner. Hans interesse for musikk slo ut i full blomst da han som seksåring fikk både en énrader og en fiolin i julegave fra to onkler som var kommet hjem fra Amerika. Det var trekkspillet som fanget interessen, og debuten fant sted få dager senere på den lokale juletrefest. Énraderen ble byttet ut med en torader, og som 8-åring var Arnt Haugen den stolte eier av et pianotrekkspill. Sin eneste spilleundervisning fikk han gjennom et korrespondansekurs fra Carl M. Iversens trekkspillstudio, og han forble gjennom hele sin karriere selvlært.

Som 11-åring spilte Arnt Haugen for første gang til dans, og ble kjent som “den 12-årige trekkspillvirtuos”, en betegnelse som hang ved ham i alle fall til han var 17 år. I en amatørkonkurranse 1942 delte han førsteprisen med den senere kjente skuespiller Per Theodor Haugen, som sang viser. Dette resulterte i engasjement som sirkusmusiker, noe han drev med helt frem til 1945.

Rett etter krigen debuterte Haugen i radio med en trio bestående av to trekkspill og gitar. I 1948 spilte samme trio inn hans egne melodier På jonsokfest og Fest på sletta for plateselskapet His Master's Voice. Arnt Haugens komposisjoner kom senere opp i et antall på nesten 250. Noen ganger skrev han også sangtekster under pseudonymet Arthur Boman, bl.a. slageren Det er solskinn i hver tone, sunget av Nora Brockstedt. Frem til sin død 1988 deltok han på 25 78-plater, ca. 40 singler og EPer og nærmere 100 LPer. På de fleste av innspillingene var han selv frontfigur, men ofte var han også akkompagnatør for tidens store underholdningsnavn, som Jens Book-Jenssen, Nora Brockstedt, Thore Skogman, Aage Samuelsen, Freddy Kristoffersen, Åse Wentzel og Sven Nyhus, for å nevne noen.

1971 startet fjernsynsserien Husker du med Odd Grythe som programleder, Ivar Ruste som fast oppsanger og Arnt Haugen som orkesterleder og musikalsk arrangør. Programmet var tenkt for “dem som har levd en stund”, og sendingene gikk fra Café Engebret i Oslo. Det som var planlagt som en serie på tre programmer, ble til 130 programmer frem til 1982.

Arnt Haugen var også en mye benyttet programleder i radio og fjernsyn. 1955 begynte han med radioprogrammet Trekkspillklubben, og den gikk med få avbrekk i ca. 25 år. Her ble kjente og ukjente trekkspillnavn presentert sammen med trekkspillorkestre og andre ensembler fra hele landet. Ellers vil mange huske hans radiokåserier Chinka Bazara og Gamle trekkspillperler med eldre trekkspillinnspillinger. Han laget også radioserier som Bli med i motorbåten min, Oppfordring til dans og Finn melodien, den siste sammen med Odd Grythe.

Det meste av Arnt Haugens musikalske virke befinner seg i krysningspunktet mellom slagermusikk og gammeldans. Hans kapasitet som utøver nådde imidlertid langt ut over dette, og da han 1954, først som solist med Kongsberg Orkesterforening og senere med Kringkastingsorkestret, fremførte Pietro Deiros Konsert i A, var det som en av de aller første her til lands.

Ved siden av sin meget omfattende musikalske løpebane hadde Arnt Haugen også en fot innenfor journalistikken. 1945–48 var han journalistlærling ved avisen Fremtidens Kongsberg-avdeling, og han fortsatte der helt til slutten av 1960-årene, da han ble musiker på heltid. 1955–61 var han redaktør for Musikkmagasinet Rytme, et tidsskrift for trekkspillinteresserte utgitt av Harald Henschien, og i 1970-årene redigerte han en periode Trekkspillnytt, organ for Norske Trekkspilleres Landsforbund.