Arve Frøisland: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister) |
(lenke til Bokhylla, retter utdrag) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Brev Krisehjelpa NS 1933.jpg|I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.}}'''[[Arve Frøisland]]''' (født [[11. desember]] [[1885]], død [[11. april]] [[1983]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Torpa herred]] fra [[1934]] til [[1937]]. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i [[Bygdefolkets krisehjelp]], som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Brev Krisehjelpa NS 1933.jpg|I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.}} | ||
'''[[Arve Frøisland]]''' (født [[11. desember]] [[1885]], død [[11. april]] [[1983]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Torpa herred]] fra [[1934]] til [[1937]]. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i [[Bygdefolkets krisehjelp]], som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. /<onlyinclude> | |||
== NS-ordfører i Torpa == | == NS-ordfører i Torpa == | ||
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.</onlyinclude> | <onlyinclude>Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.</onlyinclude> | ||
== Bygdehøvding == | == Bygdehøvding == | ||
Arve Frøisland vokste | Arve Frøisland vokste opp på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | ||
== Landssvikdom == | == Landssvikdom == | ||
Linje 16: | Linje 18: | ||
*[[Per Hasselknippe|Hasselknippe, Per]]: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon). | *[[Per Hasselknippe|Hasselknippe, Per]]: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon). | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 900-902 og 928. | ||
*[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | *[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | ||
* {{WP-lenke|Arve Frøisland|nb}} | * {{WP-lenke|Arve Frøisland|nb}} | ||
Linje 24: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Torpa]] | [[Kategori:Torpa]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Nordre Land kommune]] | [[Kategori:Nordre Land kommune]] |
Sideversjonen fra 5. mai 2015 kl. 07:22
Mal:Thumb høyre Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. /
NS-ordfører i Torpa
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.
Bygdehøvding
Arve Frøisland vokste opp på slektsgarden Frøysland, som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, Torpa Ysteri, Vestoppland Ysteriforening og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk.
Landssvikdom
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den "posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig." Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i Bygdefolkets krisehjelp. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.
Kilder og litteratur
- Hasselknippe, Per: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon).
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 900-902 og 928.
- Velgeren, 18., 19. og 20. september 1946.
- Arve Frøisland på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Mal:Folketelling person