Arve Frøisland: Forskjell mellom sideversjoner

(hbr)
Linje 13: Linje 13:
== Landssvikdom ==
== Landssvikdom ==


Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den "posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig." Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i Bygdefolkets krisehjelp. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års [[tvangsarbeid]] for landssvik. Skjerpende var nettopp den «posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig.» Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Skribenter
95 178

redigeringer