Arvid Nilssen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{bm}}
mIngen redigeringsforklaring
({{bm}})
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Arvid Nilssen.jpg|Arvid Nilssen i 1957.|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}
{{thumb|Arvid Nilssen.jpg|Arvid Nilssen i 1957.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]}}
'''[[Arvid Nilssen|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i Oslo) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for visa om [[Enerhaugen]] fra 1961.
'''[[Arvid Nilssen|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen |Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens Flåklypa Radio.
Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens ''Flåklypa Radio''.


Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen Helan går på Scala Teater. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.  
Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.  


Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt  samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[Enerhaugen]] fra 1961, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]].
Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «[[Johansen (vise)|Johansen]]», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt  samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[På Enerhaugen|Enerhaugen]] fra 1960, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]].


Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.
Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.
Linje 16: Linje 16:
Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.
Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.


Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, Leonardstatuetten, i 1968.
Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, [[Leonardstatuetten]], i 1968, som den aller første.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb høyre| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
I en nekrolog over Arvid Nilssen i Aftenposten 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Andersen blant annet:
I en nekrolog over Arvid Nilssen i ''[[Aftenposten]]'' 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:
{{sitat|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}
{{sitat|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}


Linje 26: Linje 26:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
* ''Aftenposten'' 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]


Linje 38: Linje 38:
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Revy]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer

Navigasjonsmeny