Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 140
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens Flåklypa Radio. | Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens ''Flåklypa Radio''. | ||
Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen Helan går på Scala Teater. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942. | Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' på [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942. | ||
Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[Enerhaugen]] fra 1961, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]]. | Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[Enerhaugen]] fra 1961, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]]. | ||