Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | [[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | ||
Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført. | [[Asak skole|Asak]] skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført. | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
* Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- ) |
Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 15:45
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.
Lærere de første årene
Christoffer Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim til etter krigen.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )