Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
mIngen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Asak skole 1941.jpg|miniatyr|Rektor/skolebestyrer Halvor Aasheim og lærerinne Aslaug Fossum Kristiansen Fra venstre - Rad 1: Kåre Heder, Hans Antonsen, Odvar Ruud, Erik Næss, Olav Rogne, Kristian Asak, Erling Skillebekk, Arne Sagen, Borgny Ekeland, NN, NN, Aud Jacobsen, Ruth Myrer, NN. Rad 2: Olav Rogne, Rolf Kaalstad, Helge Semmerud, Odd Engebretsen, NN, Ragnar Kristiansen. Trond Kaalstad. Rad 3: Halvor Aasheim, lærer, Bjørn Skrimstad, Alfred Skillebekk, Odd Kjustad. Rad 4: NN, NN. Rad 5: Kristian Tjernsrud, Kjell Asak, Leif Berntsen, Tore Kaalstad, Hans Nysted. Rad 6: Kjell Andersen, Torgeir Rogne, Egil Rogne, Henry Heder, Olav Solli.]] | [[Fil:Asak skole 1941.jpg|miniatyr|Rektor/skolebestyrer Halvor Aasheim og lærerinne Aslaug Fossum Kristiansen Fra venstre - Rad 1: Kåre Heder, Hans Antonsen, Odvar Ruud, Erik Næss, Olav Rogne, Kristian Asak, Erling Skillebekk, Arne Sagen, Borgny Ekeland, NN, NN, Aud Jacobsen, Ruth Myrer, NN. Rad 2: Olav Rogne, Rolf Kaalstad, Helge Semmerud, Odd Engebretsen, NN, Ragnar Kristiansen. Trond Kaalstad. Rad 3: Halvor Aasheim, lærer, Bjørn Skrimstad, Alfred Skillebekk, Odd Kjustad. Rad 4: NN, NN. Rad 5: Kristian Tjernsrud, Kjell Asak, Leif Berntsen, Tore Kaalstad, Hans Nysted. Rad 6: Kjell Andersen, Torgeir Rogne, Egil Rogne, Henry Heder, Olav Solli.]] | ||
[[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | [[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | ||
''' | |||
Asak skole (Skedsmo)|Asak skole]] i [[Skedsmo]] ble tatt i bruk 4. august [[1865]], og var den andre fastskolen i kommunen. | [[Asak skole (Skedsmo)|Asak skole]]''' i [[Skedsmo]] ble tatt i bruk 4. august [[1865]], og var den andre fastskolen i kommunen. | ||
[[Asak skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført. | [[Asak skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført. |
Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 05:46
Asak skole i Skedsmo ble tatt i bruk 4. august 1865, og var den andre fastskolen i kommunen.
[[Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
Vardebakken med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: Rolf Kaalstad.
Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.
Lærere de første årene
Christopher Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.
1. januar 1892 ble det opprettet lærerinnestillinger i Skedsmo, og Anette Andreassen ble ansatt i småskolen og som håndarbeidslærer. I tillegg til lærerskoleeksamen hadde hun lærerinneeksamen i håndarbeid.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )