Asfaltveiene i Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (PaulVIF flyttet siden "Tjærepukkdekke" i Lierbakkene til «Tjærepukkdekke» i Lierbakkene: tegnsetting)
(lenker)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Asfaltarbeid 1927.jpeg|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.|[[Lier historielag|Lier Historielags]] fotosamling.}}'''"Tjærepukkdekke":''' [[Bilhistorie|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.
{{thumb|Asfaltarbeid 1927.jpeg|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.|[[Lier historielag|Lier Historielags]] fotosamling.|Trolig fra 1934.}}
'''[[Asfaltveiene i Lier|Asfaltveiene]]''' i [[Lier kommune|Lier]] ble lagt allerede i 1930, tre år etter at den første norsk asfaltveien så dagens lys. Mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene, krevde [[Bilhistorie|bilene]] hard og slett veibane. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene, og hesten ble etter hvert et sjeldent syn. Sørlandske hovedvei, som var en av landets mest trafikkerte veistrekninger, gikk gjennom Lierbygda. Det var [[Lierstranda]] som først fikk asfalt. Året etter ble det asfaltert videre utover Husebysletta.  


I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.
I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til [[Statens vegvesen|Veivesenet]], da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra [[Asker kommune|Askerdelet]] ved [[Ulvenvannet]] til [[Drammen kommune|Drammensdelet]] på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor Jutillen til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [[Iddefjordsgranitt]].
 
På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt<ref>'''Iddefjordsgranitt''' er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også '''østfoldgranitt''' eller '''haldengranitt'''. Den er valgt som fylkesstein (fylkesbergart) for Østfold. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten og brukes derfor til bygningsstein. (wikipedia.org)</ref>.
 
I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.


I årene 1933 og 1934 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Vegvesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet (høyre) av asfaltleggere foran en lastebil er ganske sikkert fra 1934 og tatt ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Det viser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen, en 1930-modell Chevrolet, er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at det ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet, slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Spredevalsen var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket: grusen. Et spredesystem foran kastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.


==Kilder og litteratur==


* Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no.
{{Historieboka.no}}
{{Historieboka.no}}
{{Historieboka oppfølging}}
[[Kategori:Vegarbeid]]
[[Kategori:Vegarbeid]]
[[Kategori:Viken fylke]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:1930-åra]]
[[Kategori:1930-åra]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 24. aug. 2023 kl. 06:39

Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på Gilhus i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.
Foto: Lier Historielags fotosamling. (Trolig fra 1934.).

Asfaltveiene i Lier ble lagt allerede i 1930, tre år etter at den første norsk asfaltveien så dagens lys. Mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene, krevde bilene hard og slett veibane. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene, og hesten ble etter hvert et sjeldent syn. Sørlandske hovedvei, som var en av landets mest trafikkerte veistrekninger, gikk gjennom Lierbygda. Det var Lierstranda som først fikk asfalt. Året etter ble det asfaltert videre utover Husebysletta.

I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet, da de la betongdekke på Lierskogen. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved Ulvenvannet til Drammensdelet på Brakerøya. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor Jutillen til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt.

I årene 1933 og 1934 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Vegvesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet (høyre) av asfaltleggere foran en lastebil er ganske sikkert fra 1934 og tatt ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Det viser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen, en 1930-modell Chevrolet, er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at det ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet, slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Spredevalsen var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket: grusen. Et spredesystem foran kastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

Kilder og litteratur

  • Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no.


Buskerud våpen.png Asfaltveiene i Lier er basert på en artikkel fra historieboka.no, et nedlagt nettsted som formidla Buskeruds historie. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet var et samarbeid mellom wikien og Viken fylkeskommune. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Asfaltveiene_i_Lier&oldid=1919314»