Askviknes barnehjem

Askviknes barnehjem ble opprettet i Os i Hordaland 27. juni 1900 av Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet som fra 1935 het Norsk misjon blant hjemløse (1897–1989). Barnehjemmet var i drift fram til 1953. Dette var det første barnehjemmet etablert av «Omstreifermisjonen».

Hovedbygget på Askviknes barnehjem
Foto: Fra boka De hjemløse: et sosialt problem i et kristelig lys
Barn på Askviknes barnehjem. Bilde fra boka De hjemløse: et sosialt problem i et kristelig lys, med bildeteksten «Sommeridyll på Askviknes barnehjem».

Det skulle være plass til 25 barn på Askviknes, og opptaksalderen var under 4 år. Ved folketellinga i 1900, samme året som barnehjemmet ble opprettet, finner man oppført 17 barn mellom to og åtte år på Askviknes, i tillegg til en tjenestegutt, to barnepiker, en lærerinne, to diakonisser og ei kokke. Generalsekretæren i Omstreifermisjonen, Jakob Walnum, var også registrert som til stede ved barnehjemmet under denne folketellinga. Man finner ingen bestyrerinne oppført på dette tidspunktet. Folketellinga i 1910 viser hele 37 barn mellom to og femten år. Her er også en bestyrerinne, enkefru Astrid Heiberg, registrert.

Generalsekretær Walnum hadde gjort omfattende studier av hvordan man behandlet den omreisende livsstilen i andre land, og Askviknes ble drevet etter mønster fra lignende institusjoner i Sveits. Det var stort sett ugifte, barnløse kvinner som ledet driften av barnehjemmene.

Forfatteren Thor Gotaas beskriver det slik: «Walnum likte best å ansette ugifte, barnløse kvinner. De fulgte lydig hans tankegang og hamret budskapet inn i de små. Det var ingen idyll å bo på barnehjem i Norge, og også på Misjonens institusjoner tårnet problemene seg opp. Men vanskeligheter var å forvente; barna tilhørte jo romanifolket og bar på en forferdelig arv, ifølge bestyrerinnene.»

I 1954 ble eiendommen overdratt til Hordaland fylkeskommune, og har etter den tid fungert som psykiatrisk pleiehjem. Hovedbygget og vaktmesterboligen på Aksviknes er fredet med det hovedformål å «bevare bygningsmassen som sosialhistorisk viktig eksempel på institusjon for statlig assimileringstiltak overfor en nasjonal minoritet omkring 1900».


Litteratur og kilder