322 339
redigeringer
Astafjord Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
thumb-mal på bilde
mIngen redigeringsforklaring |
(thumb-mal på bilde) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kaurin J. Nymo .jpg|Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann.|Ukjent fotograf}} | |||
'''[[Astafjord Samvirkelag]]''', som ble grunnlagt som ''Grovfjord Samvirkelag'', ble stiftet torsdag [[29. november]] [[1945]] på [[Grov skole]] i det som den gang var [[Astafjord kommune]]. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i [[1944]], og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november [[1949]], skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten [[1987]]. </onlyinclude> | |||
'''[[Astafjord Samvirkelag]]''', som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag [[29. november]] [[1945]] på [[Grov skole]] i det som den gang var [[Astafjord kommune]]. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i [[1944]], og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. | |||
Før butikken kom i gang den 7. november [[1949]] skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten [[1987]]. | |||
== Møte om samvirkelag på Grov == | == Møte om samvirkelag på Grov == | ||
[[Bilde:Hilmar Bendiktsen.jpg|thumb|Hilmar Bendiktsen, som også var en av initiativtagerne, ble med i det første styret. Ukjent fotograf]] | |||
Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i [[Grovfjord]]. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i [[1945]]», og torsdag [[29. november]] 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet [[Grov]]. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte. | Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i [[Grovfjord]]. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i [[1945]]», og torsdag [[29. november]] 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet [[Grov]]. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte. | ||
[[Bilde:Magnus Steien.jpg|thumb|Den kooperative kjempen, Magnus Steien snakka varmt om samvirke til astøingene. Ukjent fotograf]] | [[Bilde:Magnus Steien.jpg|thumb|Den kooperative kjempen, Magnus Steien snakka varmt om samvirke til astøingene. Ukjent fotograf]] | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
Seinere kom også Annar Robertsen og [[E. M. Hansen slip og båtbyggeri]] på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. | Seinere kom også Annar Robertsen og [[E. M. Hansen slip og båtbyggeri]] på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. | ||
På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei [[tyskerbrakke]]. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord. | På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei [[tyskerbrakke]]. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord. | ||
[[Bilde:Vågen - Sjøvollen, Grovfjordi.jpg|thumb|Samvirkelagets første forretningslokale - til høyre i bildet, klemt opp mot to sjøhus. Bildet utlånt av Per Sjøvoll]] | |||
== Forsinkelser == | == Forsinkelser == | ||
Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke [[Kommunal- og arbeidsdepartementet|Arbeidsdepartementet]] via [[Statens vegvesen, Troms|Vegkontoret]] om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. | Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke [[Kommunal- og arbeidsdepartementet|Arbeidsdepartementet]] via [[Statens vegvesen, Troms|Vegkontoret]] om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. | ||
Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert [[12. juli]] 1946. Medlemsmøte | Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert [[12. juli]] 1946. Medlemsmøte 10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt. | ||
Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. | Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. | ||
I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet [[30. september]] 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og [[26. januar]] [[1967]] ble den tilbakeført til tidligere eier. | I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet [[30. september]] 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og [[26. januar]] [[1967]] ble den tilbakeført til tidligere eier. | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
Det direkte demokrati fungerte så bra at medlemmene valgte ham som skulle bli lagets første bestyrer. Sigvart Grov ble i 1947 valgt ut fra sin erfaring som handelsbetjent – uten at kildene opplyser omstendighetene. Imidlertid viste det seg seinere at han ikke fylte vilkårene for å få utstedt fornødent handelsbrev, hvorfor han måtte løses fra vervet. | Det direkte demokrati fungerte så bra at medlemmene valgte ham som skulle bli lagets første bestyrer. Sigvart Grov ble i 1947 valgt ut fra sin erfaring som handelsbetjent – uten at kildene opplyser omstendighetene. Imidlertid viste det seg seinere at han ikke fylte vilkårene for å få utstedt fornødent handelsbrev, hvorfor han måtte løses fra vervet. | ||
På årsmøtet i 1949 foreslo formannen å endre lagets navn fra Grovfjord Samvirkelag til Astafjord Samvirkelag. I samme møte ble Valborg Hansen, som hadde handelsbrev, ansatt til å lede forretningsdriften med kr 150,- per måned i godtgjørelse. Samtidig ble det også vedtatt at betjenten skulle ha kr 275,- i månedslønn. | På årsmøtet i 1949 foreslo formannen å endre lagets navn fra Grovfjord Samvirkelag til Astafjord Samvirkelag. I samme møte ble Valborg Hansen, som hadde handelsbrev, ansatt til å lede forretningsdriften med kr 150,- per måned i godtgjørelse. Samtidig ble det også vedtatt at betjenten skulle ha kr 275,- i månedslønn. | ||
[[Bilde:Emly Stensaker.jpg|thumb|Emly Stensaker ble første bestyrer ansatt ved Astafjord Samvirkelag. Etter mange års fravær kom hun tilbake til Grovfjord og ble da innvalgt i styret fra 1979 til 1985. Fotografi fra familiens album]] | |||
=== Åpning === | === Åpning === | ||
7. november 1949 åpna Astafjord Samvirkelag handel fra sin nye butikk i Grov hvor lagets første handelsdag ga en omsetning på kr 3.800,-, | 7. november 1949 åpna Astafjord Samvirkelag handel fra sin nye butikk i Grov hvor lagets første handelsdag ga en omsetning på kr 3.800,-, | ||
| Linje 61: | Linje 60: | ||
Da Kåre Antonsen sa opp den 13. mars [[1980]] var det kommet sterke signaler fra NKL om nødvendigheten av å legge ned laget før det gikk for langt på viddene med lagets økonomi. | Da Kåre Antonsen sa opp den 13. mars [[1980]] var det kommet sterke signaler fra NKL om nødvendigheten av å legge ned laget før det gikk for langt på viddene med lagets økonomi. | ||
I styremøte 29. april 1980 ble det besluttet å konstituere '''[[Ragnhild Berg]]''' som bestyrer, inntil videre. Hun ble på post til november 1987 | I styremøte 29. april 1980 ble det besluttet å konstituere '''[[Ragnhild Berg]]''' som bestyrer, inntil videre. Fru Berg hadde erfaring både fra Harstad Samvirkelag og ca 10 år i privat virksomhet. Dertil kom at hun hadde vært medlem av [[Harstad Kooperative Kvinneforening]] i flere år, hvor hun var nestleder i styret fra 1968 til 1971. Og den erfaringen; med å stille opp for samvirkelaget skulle komme godt med i arbeidet hun nå tok fatt på. I [[1982]] fikk hun også delta på kurs og seminar i [[Samvirkeskolen]]. Hun ble på post helt til det var absolutt slutt; i november 1987. | ||
== Styreformenn == | == Styreformenn == | ||
{{kolonner start|2}} | |||
*Kaurin J. Nymo 1945-1949 | *Kaurin J. Nymo 1945-1949 | ||
*Hagen Simonsen 1950 – 1954 | *Hagen Simonsen 1950 – 1954 | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
*Magne Karlstad 1982 – 1984 | *Magne Karlstad 1982 – 1984 | ||
*Bjørn Andor Hansen 1985 - 1987 | *Bjørn Andor Hansen 1985 - 1987 | ||
{{kolonner slutt}} | |||
<gallery> | |||
Bilde:Kaurin J. Nymo .jpg|1945-1919:<br />Kaurin Nymo - lagets stifter ble også lagets første formann. | |||
Bilde:Simonsen, Hagen.jpg|1950-1954:<br />Hagen Simonsen ble en god mann å ha, som kasserer og seinere som styreformann Foto fra familiens album. | |||
Bilde:Asbjørn Pettersen.jpg|1955 og 1966-1970:<br />Asbjørn Pettersen startet sin "karriere" som styremedlem og måtte trå til i 1955, samt at han ble valgt i 1966 -1970 Ukjent fotograf. | |||
Bilde:Bjarne Berglund.jpg|1974 og 1979-1981:<br />Bjarne Berglund skjøttet vervet på en fortrinnlig måte i en vanskelig periode. | |||
</gallery> | |||
== Betjenter == | == Betjenter == | ||
| Linje 83: | Linje 89: | ||
=== Kvinnelige betjenter i absolutt flertall === | === Kvinnelige betjenter i absolutt flertall === | ||
{{kolonner start|3}} | |||
*Ella Simonsen Sommer 1955 - ? | *Ella Simonsen Sommer 1955 - ? | ||
*Britt Marskar 1.april 1963 - 17. juli 1965 | *Britt Marskar 1.april 1963 - 17. juli 1965 | ||
| Linje 97: | Linje 104: | ||
*Rebekka Hognestad 1970 (?) - januar 1971 | *Rebekka Hognestad 1970 (?) - januar 1971 | ||
*Aud Løvmo ? - ? | *Aud Løvmo ? - ? | ||
{{kolonner slutt}} | |||
== Medlemsutviklingen == | == Medlemsutviklingen == | ||
| Linje 114: | Linje 122: | ||
== Nybygg == | == Nybygg == | ||
[[Bilde:Moa, Grovfjord - ca 1962-63.jpg|thumb|Snurperen M/S «Othelius Nilsen», eid av Helge Hansen og Henry Nilsen, Grov legger til Tandes ekspedisjonskai. I bildets høyre front - ved siden av kaia ses Astafjord Samvirkelag, slik det framsto da det ble tatt i bruk i 1959. Foto utlånt av Per Sjøvoll.]] | |||
I 1958 lykkes foreningen med å få overtatt ei byggetomt hos Sigvart Grov, fra fjæra og oppover til hovedveien Strømshågen – Bergeveien, og på innersiden av Tandes ekspedisjonskai. Man fikk kalkulert nytt forretningsbygg med bestyrerbolig til kr 64.000,-, og kildene forteller at «Livsforsikringsselskapet innvilget et lån kr 30.000,- til nytt forretningsbygg», men vi får ikke vite hvilket selskap som lånte dem pengene. | I 1958 lykkes foreningen med å få overtatt ei byggetomt hos Sigvart Grov, fra fjæra og oppover til hovedveien Strømshågen – Bergeveien, og på innersiden av Tandes ekspedisjonskai. Man fikk kalkulert nytt forretningsbygg med bestyrerbolig til kr 64.000,-, og kildene forteller at «Livsforsikringsselskapet innvilget et lån kr 30.000,- til nytt forretningsbygg», men vi får ikke vite hvilket selskap som lånte dem pengene. | ||
I 1959 fikk laget ytterligere 10.000 kr i lån, denne gang fra Samvirkebanken, og med en kalkulert salgssum på 5.000,- for «gammelbutikken ved Grovsjyen» og en stipulert dugnadsinnsats tilsvarende 15.000,- kroner «skulle det holde ved bygging av forretningsbygg». Årsmøtet 9. mai 1959 ga styret fullmakt til å sette i gang snarest mulig. Arbeidet med tomta og grunnmuren ble startet uten at byggeløyve var gitt. Ved årets utgang var gammelbutikken enda ikke solgt, og dugnadsinnsatsen hadde svikta fundamentalt, men butikken var ferdig innredet og tatt i bruk. Leiligheten var ikke helt ferdig fordi man manglet kapital. | I 1959 fikk laget ytterligere 10.000 kr i lån, denne gang fra Samvirkebanken, og med en kalkulert salgssum på 5.000,- for «gammelbutikken ved Grovsjyen» og en stipulert dugnadsinnsats tilsvarende 15.000,- kroner «skulle det holde ved bygging av forretningsbygg». Årsmøtet 9. mai 1959 ga styret fullmakt til å sette i gang snarest mulig. Arbeidet med tomta og grunnmuren ble startet uten at byggeløyve var gitt. Ved årets utgang var gammelbutikken enda ikke solgt, og dugnadsinnsatsen hadde svikta fundamentalt, men butikken var ferdig innredet og tatt i bruk. Leiligheten var ikke helt ferdig fordi man manglet kapital. | ||
| Linje 119: | Linje 128: | ||
== Utvidelser – ominnredninger == | == Utvidelser – ominnredninger == | ||
[[Bilde:Astafjord Samvirkelag - Årsmelding og regnskap 1963 0001.jpg|thumb|1963 - et bra år for samvirkelaget i Grovfjord.]] | |||
I 1963 ble veggen mellom butikken og finvarelageret tatt ned, derved fikk man en romsligere butikk. Men kjelleren var fortsatt ikke ferdig. Man ville forsøke å få støypt golv på dugnad. Året etter ser vi at veien skal legges om – over samvirkelagets øvre del av tomta. Dette tilbød vegvesenet seg å kompensere med kr 1.000,-, i tillegg vil de dekke omkostningene med å flytte inngangsdøra og å rette opp inngangspartiet til kjelleren. | I 1963 ble veggen mellom butikken og finvarelageret tatt ned, derved fikk man en romsligere butikk. Men kjelleren var fortsatt ikke ferdig. Man ville forsøke å få støypt golv på dugnad. Året etter ser vi at veien skal legges om – over samvirkelagets øvre del av tomta. Dette tilbød vegvesenet seg å kompensere med kr 1.000,-, i tillegg vil de dekke omkostningene med å flytte inngangsdøra og å rette opp inngangspartiet til kjelleren. | ||
| Linje 169: | Linje 179: | ||
== Samarbeid med andre lag == | == Samarbeid med andre lag == | ||
Flere ganger forsøker laget å få til samarbeid med andre samvirkelag i regionen, om felles innkjøp av varer og annet. Både [[Skånland Samvirkelag]], Harstad Samvirkelag og [[Gausvik Samvirkelag]] var ansett som aktuelle samarbeidspartnere, men det hele så å si «koker bort i kålen». En av kildene replisererer nokså lakonisk: De var vel ikke interessert i et konkursbo. | Flere ganger forsøker laget å få til samarbeid med andre samvirkelag i regionen, om felles innkjøp av varer og annet. Både [[Skånland Samvirkelag]], Harstad Samvirkelag og [[Gausvik Samvirkelag]] var ansett som aktuelle samarbeidspartnere, men det hele så å si «koker bort i kålen». En av kildene replisererer nokså lakonisk: De var vel ikke interessert i et konkursbo. | ||
== Butikkråd == | |||
[[Bilde:Hilde Pettersen.jpg|thumb|Hilde Griff Pettersen var butikkrådsmedlem 1983-1985]] | |||
I Årsberetningen for 1975 heter det at de nye vedtektene til NKL sier at Samvirkelagene skal velge seg et butikkråd på tre medlemmer. | |||
*Beretningen for 1976 forteller at følgende var i rådet det året: Formann: Asbjørn Pedersen, Marie Kristoffersen og Nansy Kristoffersen. | |||
*For årene 1977 og 1978 har vi ingen opplysninger, men i 1979 var Pernille Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad med, der førstnevnte var formann. | |||
*I 1980 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som forkvinne. | |||
*I 1982 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann. | |||
*I 1983 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann | |||
*I 1984 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann | |||
*I 1985 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann | |||
== Oppgitthet == | == Oppgitthet == | ||
| Linje 181: | Linje 202: | ||
*Simonsen, Hagen: Astafjord Samvirkelag (Upublisert manus datert 7. mars 1994) | *Simonsen, Hagen: Astafjord Samvirkelag (Upublisert manus datert 7. mars 1994) | ||
*Astafjord Samvirkelags årsmeldinger for årene 1963, 1964, 1965, 1968, 1969, 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1978, 1979, 1980, 1982, 1983, 1984 og 1985 Se Kjeldearkiv:Astafjord Samvirkelag: Årsmelding og Regnskap 1963 - 1985 : [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Astafjord_Samvirkelag:_%C3%85rsmelding_og_Regnskap_1963_-_1985] | *Astafjord Samvirkelags årsmeldinger for årene 1963, 1964, 1965, 1968, 1969, 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1978, 1979, 1980, 1982, 1983, 1984 og 1985 Se Kjeldearkiv:Astafjord Samvirkelag: Årsmelding og Regnskap 1963 - 1985 : [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Astafjord_Samvirkelag:_%C3%85rsmelding_og_Regnskap_1963_-_1985] | ||
*«Bestyrerjobben like godt egnet for kvinner» av signaturen J.B. i ''HANDELSBESTYREREN'' nr 3 1982 s. 58f | |||
*Harstad kooperative kvinneforenings årsberetninger for årene 1969, 1970, 1971 og 1972. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Astafjord Samvirkelag| ]] | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Skånland kommune]] | |||
[[Kategori:Grovfjord]] | [[Kategori:Grovfjord]] | ||
[[Kategori:Astafjord]] | [[Kategori:Astafjord]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1945]] | [[Kategori:Etableringer i 1945]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1987]] | [[Kategori:Opphør i 1987]] | ||
{{F2}} | |||