Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn foto) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Kaurin J. Nymo .jpg|thumb|Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord ble også lagets første formann. Ukjent fotograf]] | [[Bilde:Kaurin J. Nymo .jpg|thumb|Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann. Ukjent fotograf]] | ||
[[Bilde:Astafjord Samvirkelag - Årsmelding og regnskap 1963 0001.jpg|thumb|1963 - et bra år for samvirkelaget i Grovfjord]] | [[Bilde:Astafjord Samvirkelag - Årsmelding og regnskap 1963 0001.jpg|thumb|1963 - et bra år for samvirkelaget i Grovfjord.]] | ||
'''[[Astafjord Samvirkelag]]''', som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november [[1945]] på [[Grov skole]] i det som den gang var [[Astafjord kommune]]. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i [[1944]], og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. | '''[[Astafjord Samvirkelag]]''', som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag [[29. november]] [[1945]] på [[Grov skole]] i det som den gang var [[Astafjord kommune]]. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i [[1944]], og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. | ||
Før butikken kom i gang den 7. november [[1949]] skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten [[1987]]. | Før butikken kom i gang den 7. november [[1949]] skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten [[1987]]. | ||
== Møte om samvirkelag på Grov == | == Møte om samvirkelag på Grov == | ||
Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i [[Grovfjord]]. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i | Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i [[Grovfjord]]. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i [[1945]]», og torsdag [[29. november]] 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet [[Grov]]. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte. | ||
[[Bilde:Magnus Steien.jpg|thumb|Den kooperative kjempen, Magnus Steien snakka varmt om samvirke til | [[Bilde:Magnus Steien.jpg|thumb|Den kooperative kjempen, Magnus Steien snakka varmt om samvirke til astøingene. Ukjent fotograf]] | ||
Formannen i [[Troms Kooperative Fylkeslag]]; [[Magnus Steien]] fra [[Bardu]] var invitert til møtet. Han holdt et engasjert og fengslende foredrag hvor han i sterke ordelag ga uttrykk for at det var gode grunner til å starte et samvirkelag i Grovfjord. | Formannen i [[Troms Kooperative Fylkeslag]]; [[Magnus Steien]] fra [[Bardu]] var invitert til møtet. Han holdt et engasjert og fengslende foredrag hvor han i sterke ordelag ga uttrykk for at det var gode grunner til å starte et samvirkelag i Grovfjord. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== De første valg i Grovfjord Samvirkelag == | == De første valg i Grovfjord Samvirkelag == | ||
*Kaurin J. Nymo ble første formann i styret for Grovfjord Samvirkelag, valgt med 26 mot 1 stemme. De øvrige styremedlemmer ble Hilmar Bendiktsen, Grov | *Kaurin J. Nymo ble første formann i styret for Grovfjord Samvirkelag, valgt med 26 mot 1 stemme. De øvrige styremedlemmer ble Hilmar Bendiktsen, Grov; Joakim N. Grov, Grov; Birger Hansen, Grov; Olaus Johnsen, [[Helleren (Grovfjord)|Helleren]]; Erling Laberg, [[Søndre Laberg|Laberg]]; Jarle Pettersen, [[Stræte]] og Lars Rørelv, [[Rørelv]] - som alle ble enstemmig valgt. | ||
*Varamenn til styret ble Berg Balteskard, [[Balteskard]] | *Varamenn til styret ble Berg Balteskard, [[Balteskard]]; Julin Johansen, Grov; John Mikalsen, Bakkejord og Annar Robertsen, Grov. | ||
*Revisorer: Ole Balteskard, Balteskard og Peder Dyrstad, Grov med Sverre Riise og John Thørring, begge Grov som varamenn. | *Revisorer: Ole Balteskard, Balteskard og Peder Dyrstad, Grov med Sverre Riise og John Thørring, begge Grov som varamenn. | ||
På styremøte 1. desember 1945 ble styret konstituert med Hilmar Bendiktsen som nestformann. Erling Laberg som sekretær og Joakim N. Grov som kasserer. Imidlertid ba kassereren seg fritatt fra vervet i styremøte 3. januar [[1946]], og i hans sted ble [[Hagen Simonsen]] konstituert (uten å ha blitt valgt av generalforsamling). Til å undertegne på lagets vegne ble valgt: Joakim N. Grov, Erling Laberg og Kaurin J. Nymo. | På styremøte [[1. desember]] 1945 ble styret konstituert med Hilmar Bendiktsen som nestformann. Erling Laberg som sekretær og Joakim N. Grov som kasserer. Imidlertid ba kassereren seg fritatt fra vervet i styremøte [[3. januar]] [[1946]], og i hans sted ble [[Hagen Simonsen]] konstituert (uten å ha blitt valgt av generalforsamling). Til å undertegne på lagets vegne ble valgt: Joakim N. Grov, Erling Laberg og Kaurin J. Nymo. | ||
== Inn i NKL == | == Inn i NKL == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Husspørsmålet == | == Husspørsmålet == | ||
Nå var folket «glødd», men skal man drive butikk, må man ha hus, og det var ikke så enkelt å | Nå var folket «glødd», men skal man drive butikk, må man ha hus, og det var ikke så enkelt å løse. På lagets første styremøte, som ble avviklet søndag 1. desember 1945 hos Hilmar Bendiktsen, drøftet man muligheten av å bygge eget forretningslokale. Formannen hadde vært i kontakt med Sigvald Nilsen om ei tomt like ved naustet hans i Grov; ved sjøkanten og ikke langt fra offentlig veg. | ||
Seinere kom også Annar Robertsen og [[E. M. Hansen slip og båtbyggeri]] på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. | Seinere kom også Annar Robertsen og [[E. M. Hansen slip og båtbyggeri]] på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. | ||
På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei [[tyskerbrakke]]. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord. | På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei [[tyskerbrakke]]. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord. | ||
== Forsinkelser == | == Forsinkelser == | ||
Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke [[Kommunal og arbeidsdepartementet|Arbeidsdepartementet]] via [[Statens vegvesen, Troms|Vegkontoret]] om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. | Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke [[Kommunal- og arbeidsdepartementet|Arbeidsdepartementet]] via [[Statens vegvesen, Troms|Vegkontoret]] om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. | ||
Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert 12. juli 1946. Medlemsmøte 10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt. | Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert [[12. juli]] 1946. Medlemsmøte [[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] 2. nov 2011 kl. 10:34 (CET)10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt. | ||
Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. | Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. | ||
I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet 30. september 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og 26. januar [[1967]] ble den tilbakeført til tidligere eier. | I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet [[30. september]] 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og [[26. januar]] [[1967]] ble den tilbakeført til tidligere eier. | ||
== Nytt styre fra 1947 == | == Nytt styre fra 1947 == | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
Så vet vi ikke hva som videre skjer, men i [[1965]] tilstås bestyrer Toresen godtgjørelse for utkjøring av varer tilsvarende 5% av netto omsetning for årene 1965 og 1966. | Så vet vi ikke hva som videre skjer, men i [[1965]] tilstås bestyrer Toresen godtgjørelse for utkjøring av varer tilsvarende 5% av netto omsetning for årene 1965 og 1966. | ||
Da bestyreren ble langtidssykemeldt i [[1970]] ble betjent '''Ingmar Pedersen''' midlertidig ansatt som bestyrer i hans sted. | Da bestyreren ble langtidssykemeldt i [[1970]] ble betjent '''Ingmar Pedersen''' midlertidig ansatt som bestyrer i hans sted. | ||
Bestyrer Toresen sa opp sin stilling i [[1972]] som følge av sykdom. '''Karl Kristensen''' fra [[Narvik]] ble så tilsatt i stillingen fra 28. februar 1972 og flyttet da inn i bestyrerboligen over forretningslokalet. Imidlertid gikk det bare to uker før han ba om å få slutte, da han hadde fått en annen stilling som var bedre betalt. Han ble gitt anledning til å fratre 13. mars 1972. | Bestyrer Toresen sa opp sin stilling i [[1972]] som følge av sykdom. '''Karl Kristensen''' fra [[Narvik]], ble så tilsatt i stillingen fra 28. februar 1972 og flyttet da inn i bestyrerboligen over forretningslokalet. Imidlertid gikk det bare to uker før han ba om å få slutte, da han hadde fått en annen stilling som var bedre betalt. Han ble gitt anledning til å fratre 13. mars 1972. | ||
Til å vikariere som bestyrer ble da igjen tilsatt '''Valborg Borgan Hansen''' som til da hadde vært lagets revisor, et verv hun da ble fritatt fra. Men Kristensen kom likevel til å fortsette – til han sa opp til fratredelse ved årsskiftet [[1974]]/[[1975]]. | Til å vikariere som bestyrer ble da igjen tilsatt '''Valborg Borgan Hansen''' som til da hadde vært lagets revisor, et verv hun da ble fritatt fra. Men Kristensen kom likevel til å fortsette – til han sa opp til fratredelse ved årsskiftet [[1974]]/[[1975]]. | ||
'''Nils Amund Jakobsen''' ble tilsatt som bestyrer fra 1. januar 1975. Han sa opp til fratredelse 15. september 1975. | '''Nils Amund Jakobsen''' ble tilsatt som bestyrer fra 1. januar 1975. Han sa opp til fratredelse 15. september 1975. | ||