322 603
redigeringer
Astrid Hjertenæs Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
{{kvinner i lokalhistoria}}
m ({{kvinner i lokalhistoria}}) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Astrid Hjertenæs Andersen|Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen]]''' (født [[5. september]] [[1915]] i [[Horten]], død [[21. april]] [[1985]] i [[Ramnes]]) regnes med blant de fremste norske lyrikerne i [[etterkrigstida]]. | '''[[Astrid Hjertenæs Andersen|Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen]]''' (født [[5. september]] [[1915]] i [[Horten]], død [[21. april]] [[1985]] i [[Ramnes kommune|Ramnes]]) regnes med blant de fremste norske lyrikerne i [[etterkrigstida]]. | ||
Hun var datter av marineoffiser [[Peder J.A. Hjertenæs]] og Astrid Elinor Andersen. Faren var oversignalør på [[Karljohansvern]], og hun vokste opp i marinebyen Horten og i nabobygda [[Borre]]. | Hun var datter av marineoffiser [[Peder J.A. Hjertenæs]] og Astrid Elinor Andersen. Faren var oversignalør på [[Karljohansvern]], og hun vokste opp i marinebyen Horten og i nabobygda [[Borre]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Debutsamlingen ''De ville traner'' ble utgitt av det [[Høvik Bokhandel, A.I. Vig]] i 1945. Hun markerte seg allerede der som en representant for modernismen i norsk lyrikk. I de innledende to sonettene finner man en veksling mellom tradisjonelle strofeformer og frie vers; senere skulle hun i sterkere grad frigjøre seg fra det tradisjonelle. Subjektet i mange av hennes dikt er kvinnen som søker å dyrke sin sanselighet, mens mannen ofte setter grenser for hennes utfoldelse. Det er allikevel ikke noe rendyrka kvinnefrigjøringsprosjekt, for også de tradisjonelle kvinnebildene kommer fram i hennes dikt. | Debutsamlingen ''De ville traner'' ble utgitt av det [[Høvik Bokhandel, A.I. Vig]] i 1945. Hun markerte seg allerede der som en representant for modernismen i norsk lyrikk. I de innledende to sonettene finner man en veksling mellom tradisjonelle strofeformer og frie vers; senere skulle hun i sterkere grad frigjøre seg fra det tradisjonelle. Subjektet i mange av hennes dikt er kvinnen som søker å dyrke sin sanselighet, mens mannen ofte setter grenser for hennes utfoldelse. Det er allikevel ikke noe rendyrka kvinnefrigjøringsprosjekt, for også de tradisjonelle kvinnebildene kommer fram i hennes dikt. | ||
Hennes andre samling, ''De unge søylene'', kom ut på [[Aschehoug forlag]], som ble hennes forlag gjennom resten av karrieren. Modernismes påvirking på form og språk er her enda mer tydelig. I ''Skilpaddehagen'' fra 1950 framstår hun som prototypen på en norsk etterkrigsmodernistisk dikter. Mye av inspirasjonen kom fra angloamerikanske diktere, og hun hadde da også studert amerikansk poesi og drama under et ettårig stipendeopphold ved Yale University. I hennes neste samlinger, ''Strandens kvinner'' og ''Vandrersken'' ble motivene mer erotisk ladet. I ''Pastoraler'' fra 1960 hadde hun så et mer filosofisk uttrykk, en søken etter det tidløse og evige. I ''Frokost i det grønne'' blir billedspråket enklere igjen, etter å fram til dette ha utviklet seg mot det mer komplekse. Naturopplevelser og inspirasjon fra andre kunstformer er viktig i denne samlingen. Mye av det samme finner man i ''Rosenbusken'' fra 1972. De to siste samlingene ble ''Et våroffer'' fra 1976 og ''De tyve landskaper'' fra 1980. Sistnevnte er en samling naturdikt som er illustrert med Snorre Andersens akvareller. Hun og mannen reiste mye, og hadde flere lengre utenlandsopphold. Fra 1966 bodde de på | Hennes andre samling, ''De unge søylene'', kom ut på [[Aschehoug forlag]], som ble hennes forlag gjennom resten av karrieren. Modernismes påvirking på form og språk er her enda mer tydelig. I ''Skilpaddehagen'' fra 1950 framstår hun som prototypen på en norsk etterkrigsmodernistisk dikter. Mye av inspirasjonen kom fra angloamerikanske diktere, og hun hadde da også studert amerikansk poesi og drama under et ettårig stipendeopphold ved Yale University. I hennes neste samlinger, ''Strandens kvinner'' og ''Vandrersken'' ble motivene mer erotisk ladet. I ''Pastoraler'' fra 1960 hadde hun så et mer filosofisk uttrykk, en søken etter det tidløse og evige. I ''Frokost i det grønne'' blir billedspråket enklere igjen, etter å fram til dette ha utviklet seg mot det mer komplekse. Naturopplevelser og inspirasjon fra andre kunstformer er viktig i denne samlingen. Mye av det samme finner man i ''Rosenbusken'' fra 1972. De to siste samlingene ble ''Et våroffer'' fra 1976 og ''De tyve landskaper'' fra 1980. Sistnevnte er en samling naturdikt som er illustrert med Snorre Andersens akvareller. Hun og mannen reiste mye, og hadde flere lengre utenlandsopphold. Fra 1966 bodde de på småbruket [[Fjell (Re gnr 293/8)|Fjell]] i Ramnes, men reiste fortsatt ofte ut av landet.''Samlede dikt'' ble utgitt av Aschehoug i 1985, kort tid etter hennes bortgang. | ||
For sitt forfatterskap ble Astrid Hjertenæs Andersen belønna med blant annet [[Kritikerprisen]] 1964 for ''Frokost i det grønne'', NRKs Ønskediktpris i 1975, [[Riksmålsprisen]] i 1976 og [[Doublougprisen]] i 1984. Fra 1974 til 1979 satt hun i [[Forfatterforeningen]]s litterære råd. | For sitt forfatterskap ble Astrid Hjertenæs Andersen belønna med blant annet [[Kritikerprisen]] 1964 for ''Frokost i det grønne'', NRKs Ønskediktpris i 1975, [[Riksmålsprisen]] i 1976 og [[Doublougprisen]] i 1984. Fra 1974 til 1979 satt hun i [[Forfatterforeningen]]s litterære råd. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Astrid_Andersen Astrid Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Astrid_Andersen Astrid Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* Unneberg, Sigurd H.: ''Ramnes bygdebok''. B. II. 1970. | |||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=52527&idx_id=52527&uid=ny&idx_side=-47 Horten, Ministerialbok nr. 12 (1913-1926), Fødte og døpte 1915, side 45] | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=52527&idx_id=52527&uid=ny&idx_side=-47 Horten, Ministerialbok nr. 12 (1913-1926), Fødte og døpte 1915, side 45] | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | [[Kategori:Fødsler i 1915]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1985]] | [[Kategori:Dødsfall i 1985]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||