August Friederich von Wackenitz: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lagt til innhold) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[August Friedrich von Wackenitz]]''' (født [[1726]], død [[ | <onlyinclude>'''[[August Friedrich von Wackenitz]]''' (født [[26. april]][[1726]], død [[16. desember]] [[1808]]), general, [[generalkrigskommissær]] og deputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]] fra 1773 til 1808. Han stammet opprinnelig fra en pommersk adelsslekt, og var sønn av oberst Carl Philip von Wackenitz zu Botenhagen und Kisow, som var i svensk tjeneste. Kom til Norge som offiser i 1767. </onlyinclude> | ||
Ved sin død var han øverste leder for [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Kommissariatskollegiet]] som var det øverste administrative organet i den norske hæren. Wackenitz var en aktet militær embetsmann, og hadde tjenestgjort i hæren i hele 68 år. Han ble elev ved Landkadettakademiet i København som 14-åring, og ble utnevnt til [[fenrik]] i 1744. Han var noen år i hessisk tjeneste, men ble i 1750 utnevnt til [[kaptein]] i dansk tjeneste. Etter flere forskjellige kommandoer, ble han kommandert til [[Trondheim]] i 1772. Etter et kort opphold i Danmark, ble han i 1773 utnevnt til oberst og sendt til det søndenfjeldske Norge. Han ble generalkrigskommissær for hæren, med det overordnede ansvaret for utskrivningsvesenet, og ble i tillegg tjedjedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|kollegiet]]. Han ble utnevnt til [[generalmajor]] i 1783. | |||
Han var gift med Marie Elisabeth Adeler (1740-1811). Wackenitz ble begravet på [[Krist kirkegård|Krigskirkgården]] i [[Oslo|Christiania]], og gravmonumentet i støpejern står ennå. | I forbindelsen med [[Tyttebærkrigen|felttoget til Sverige høsten 1788]] var han leder for den såkalte Kommissariatskommisjonen som skulle organisere forsyningene til hæren i forkant av felttoget. Da han ble førstedeputert i kollegiet i 1789 fratrådte han stillingen som generalkrigskommissær - den ble overtatt av [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Frederik Gottschalk Haxthausen]]. Wackenitz var en allment respektert og beundret offiser i samtiden. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1790, generalløytnant i 1795 og endelig general i 1808. | ||
Wackenitz var gift to ganger. Først i 1758 med Charlotte Amalie von Grambow (1735-1771), andre gang i 1775 med Marie Elisabeth Adeler (1740-1811), datter av [[stiftamtmann]]en i Kristiansand, [[Frederik Adeler]]. Wackenitz ble begravet på [[Krist kirkegård|Krigskirkgården]] i [[Oslo|Christiania]], og gravmonumentet i støpejern står ennå. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Olai Ovenstad, ''Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814'', Oslo 1948 | *Olai Ovenstad, ''Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814'', Oslo 1948 | ||
*[http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=dbl/18&page=0147 Dansk biografisk leksikon] | |||
[[Kategori:Generaler]] | [[Kategori:Generaler]] | ||
[[Kategori:Riddere av Dannebrogsordenen]] | |||
Sideversjonen fra 22. apr. 2009 kl. 08:03
August Friedrich von Wackenitz (født 26. april1726, død 16. desember 1808), general, generalkrigskommissær og deputert i Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium fra 1773 til 1808. Han stammet opprinnelig fra en pommersk adelsslekt, og var sønn av oberst Carl Philip von Wackenitz zu Botenhagen und Kisow, som var i svensk tjeneste. Kom til Norge som offiser i 1767.
Ved sin død var han øverste leder for Det norske Kommissariatskollegiet som var det øverste administrative organet i den norske hæren. Wackenitz var en aktet militær embetsmann, og hadde tjenestgjort i hæren i hele 68 år. Han ble elev ved Landkadettakademiet i København som 14-åring, og ble utnevnt til fenrik i 1744. Han var noen år i hessisk tjeneste, men ble i 1750 utnevnt til kaptein i dansk tjeneste. Etter flere forskjellige kommandoer, ble han kommandert til Trondheim i 1772. Etter et kort opphold i Danmark, ble han i 1773 utnevnt til oberst og sendt til det søndenfjeldske Norge. Han ble generalkrigskommissær for hæren, med det overordnede ansvaret for utskrivningsvesenet, og ble i tillegg tjedjedeputert i kollegiet. Han ble utnevnt til generalmajor i 1783.
I forbindelsen med felttoget til Sverige høsten 1788 var han leder for den såkalte Kommissariatskommisjonen som skulle organisere forsyningene til hæren i forkant av felttoget. Da han ble førstedeputert i kollegiet i 1789 fratrådte han stillingen som generalkrigskommissær - den ble overtatt av Frederik Gottschalk Haxthausen. Wackenitz var en allment respektert og beundret offiser i samtiden. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1790, generalløytnant i 1795 og endelig general i 1808.
Wackenitz var gift to ganger. Først i 1758 med Charlotte Amalie von Grambow (1735-1771), andre gang i 1775 med Marie Elisabeth Adeler (1740-1811), datter av stiftamtmannen i Kristiansand, Frederik Adeler. Wackenitz ble begravet på Krigskirkgården i Christiania, og gravmonumentet i støpejern står ennå.
Kilder
- Olai Ovenstad, Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Oslo 1948
- Dansk biografisk leksikon