Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
korr.
(Ny side: '''Auli sogn''' er et kirkesogn lengst sør i Nes på Romerike. Sognet ble i senmiddelalderen innlemmet i Udnes sogn og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Ne...) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Auli sogn''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udnes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. | '''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udnes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. | ||
I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte en frille, og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke. | I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte en frille, og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Referanser | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||