Auli sogn: Forskjell mellom sideversjoner

Auli sogn (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 14:05

34 byte lagt til , 12. aug. 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 108

redigeringer

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)|Munkerud]]
-Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.</ref>
+Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.</ref>
 ==Referanser==