Aursjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  11. mai 2009
ingen redigeringsforklaring
m (lenket opp innledningen, flyttet kartet opp og til høyre (større format))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Aursjøen]]''' var opphavleg den største og nord-vestlegaste av tre vatn inst på [[Dalsida]] i [[Lesja kommune|Lesja]] (etter grenseregulering i 1954 også delvis i [[Nesset kommune]]. Dei to andre vatna var [[Grynningen]] og [[Gautsjøen]]. Ut frå Aursjøen renn [[Aura (elv)|Aura]] vestover ned til [[Eikesdalen]].</onlyinclude>
'''[[Aursjøen]]''' var opphavleg den største og nord-vestlegaste av tre vatn inst på [[Dalsida]] i [[Lesja kommune|Lesja]] (etter grenseregulering i 1954 også delvis i [[Nesset kommune]]. Dei to andre vatna var [[Grynningen]] og [[Gautsjøen]]. Ut frå Aursjøen renn [[Aura (elv)|Aura]] vestover ned til [[Eikesdalen]].</onlyinclude>


Aursjøen er nemnd i skriftlege kjelder i alle fall i 1750, da ni eikesdølar skreiv under på eit dokument der dei gav fire lesjingar løyve til å «nyde, bruge og beholde vores Del i Fiskevandet ved Nafn Orsiøen»<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10052&uid=ny&idx_side=-380 tinglyst 8. mars 1751, pantebok for Nord-Gudbrandsdalen nr 1, fol. 379]</ref>. [[Gerhard Schöning]] skriv i 1775 om «Aursiø» («Reise ... giennem en Deel af Norge» bd. 3 s. 19).
Aursjøen er nemnd i skriftlege kjelder i alle fall i 1750, da ni eikesdølar skreiv under på eit dokument der dei gav fire lesjingar løyve til å «nyde, bruge og beholde vores Del i Fiskevandet ved Nafn Orsiøen»<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10052&uid=ny&idx_side=-380 Tinglyst 8. mars 1751, pantebok for Nord-Gudbrandsdalen nr 1, fol. 379]</ref>. [[Gerhard Schöning]] skriv i 1775 om «Aursiø» («Reise ... giennem en Deel af Norge» bd. 3 s. 19).


På 1900-talet vart Aura aktuell for kraftutbygging, og det første selskapet som planla utbygging vart skipa i 1910. I 1913 fekk det konsesjon for regulering av dei tre vatna, men noka utbygging kom ikkje i gang før tyskarane prøvde seg under andre verdskrigen.
På 1900-talet vart Aura aktuell for kraftutbygging, og det første selskapet som planla utbygging vart skipa i 1910. I 1913 fekk det konsesjon for regulering av dei tre vatna, men noka utbygging kom ikkje i gang før tyskarane prøvde seg under andre verdskrigen.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 189

redigeringer