Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Aursjoen_1845-51.jpg|Kart over Aursjøen 1845-51.}} | <onlyinclude>{{thumb|Aursjoen_1845-51.jpg|Kart over Aursjøen 1845-51.}} | ||
'''[[Aursjøen]]''' var opphavleg den største og nord-vestlegaste av tre vatn inst på [[Dalsida]] i [[Lesja kommune|Lesja]] (etter grenseregulering i 1954 også delvis i [[Nesset kommune]]. Dei to andre vatna var [[Grynningen]] og [[Gautsjøen]]. Ut frå Aursjøen renn [[Aura (elv)|Aura]] vestover ned til [[Eikesdalen]].</onlyinclude> | '''[[Aursjøen]]''' var opphavleg den største og nord-vestlegaste av tre vatn inst på [[Dalsida]] i [[Lesja kommune|Lesja]] (etter grenseregulering i 1954 også delvis i [[Nesset kommune]]). Dei to andre vatna var [[Grynningen]] og [[Gautsjøen]]. Ut frå Aursjøen renn [[Aura (elv)|Aura]] vestover ned til [[Eikesdalen]].</onlyinclude> | ||
Aursjøen er nemnd i skriftlege kjelder i alle fall i 1750, da ni eikesdølar skreiv under på eit dokument der dei gav fire lesjingar løyve til å «nyde, bruge og beholde vores Del i Fiskevandet ved Nafn Orsiøen»<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10052&uid=ny&idx_side=-380 Tinglyst 8. mars 1751, pantebok for Nord-Gudbrandsdalen nr 1, fol. 379]</ref>. [[Gerhard Schöning]] skriv i 1775 om «Aursiø» («Reise ... giennem en Deel af Norge» bd. 3 s. 19). | Aursjøen er nemnd i skriftlege kjelder i alle fall i 1750, da ni eikesdølar skreiv under på eit dokument der dei gav fire lesjingar løyve til å «nyde, bruge og beholde vores Del i Fiskevandet ved Nafn Orsiøen»<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10052&uid=ny&idx_side=-380 Tinglyst 8. mars 1751, pantebok for Nord-Gudbrandsdalen nr 1, fol. 379]</ref>. [[Gerhard Schöning]] skriv i 1775 om «Aursiø» («Reise ... giennem en Deel af Norge» bd. 3 s. 19). | ||