Aursjøhytta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Aursjøhytta]]''' stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra [[Buvollen]] tilhøyrande garden [[Nord-Slette]] på [[Lesjaverk]] som den første hytta som [[Kristiansunds og omegns turistforening]] bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av [[Per Nordsletten]] etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 [[alen]]. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Aursjøhytta]]''' stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra [[Buvollen]] tilhøyrande garden [[Nord-Slette]] på [[Lesjaverk]] som den første hytta som [[Kristiansunds og omegns turistforening]] bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av [[Per Nordsletten]] etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 [[alen]]. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.</onlyinclude>


Den første hytta vart i 1908 seld til [[Ragvald Blakstad]] og vidareseld av han til [[A/S Aura]] som nytta ho som feriestad til Aursjøen vart oppdemt i samband med utbygginga av [[Aura-anlegget]] først i 1950-åra. Hytta vart flytt dit ho står no i samband med oppdemminga.
Den første hytta vart i 1908 seld til [[Ragvald Blakstad]] og vidareseld av han til [[A/S Aura]] som nytta ho som feriestad til [[Aursjøen]] vart oppdemt i samband med utbygginga av [[Aura-anlegget]] først i 1950-åra. Hytta vart flytt dit ho står no i samband med oppdemminga.


Formannen i [[Den Norske Turistforening]], professor [[Yngvar Nielsen]] besøkte ifølgje gjesteboka «Lesjehytten» fleire gonger. Etter opphald der 9. og 10. august 1897 skreiv han: «Lesjehytten er en af Landets bedste Turiststationer».
Formannen i [[Den Norske Turistforening]], professor [[Yngvar Nielsen]] besøkte ifølgje gjesteboka «Lesjehytten» fleire gonger. Etter opphald der 9. og 10. august 1897 skreiv han: «Lesjehytten er en af Landets bedste Turiststationer».

Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 14:23

Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.

Den første hytta vart i 1908 seld til Ragvald Blakstad og vidareseld av han til A/S Aura som nytta ho som feriestad til Aursjøen vart oppdemt i samband med utbygginga av Aura-anlegget først i 1950-åra. Hytta vart flytt dit ho står no i samband med oppdemminga.

Formannen i Den Norske Turistforening, professor Yngvar Nielsen besøkte ifølgje gjesteboka «Lesjehytten» fleire gonger. Etter opphald der 9. og 10. august 1897 skreiv han: «Lesjehytten er en af Landets bedste Turiststationer».

Litteratur