Aussendienststelle Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Aussendienststelle Fredrikstad''' var det tyske Sipos tjenestested i Fredrikstad under andre verdenskrig. Det ble etablert kort tid etter invasjonen i april 1940. Fra…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Fra starten holdt de til i [[Skolegata (Fredrikstad)|Skolegata]] 3. Senere flytta kontoret over til [[Ferjestedsveien (Fredrikstad)|Ferjestedsveien]] 1, kjent som [[Shippingbygningen (Fredrikstad)|Shippingbygningen]]. Der var det kontorer, kartotekrom og våpenlager i første etasje, og hvilesalong og soverom i andre etasje. I kjelleren var det celle og lydtett avhørsrom, der motstandsfolk ved flere anledninger ble utsatt for tortur. | Fra starten holdt de til i [[Skolegata (Fredrikstad)|Skolegata]] 3. Senere flytta kontoret over til [[Ferjestedsveien (Fredrikstad)|Ferjestedsveien]] 1, kjent som [[Shippingbygningen (Fredrikstad)|Shippingbygningen]]. Der var det kontorer, kartotekrom og våpenlager i første etasje, og hvilesalong og soverom i andre etasje. I kjelleren var det celle og lydtett avhørsrom, der motstandsfolk ved flere anledninger ble utsatt for tortur. | ||
Tjenestestedet ble leda av [[Hugo Friedrich Wilhelm Heinrichs]], og hadde både tyske og norske ansatte. | Tjenestestedet ble leda av [[Hugo Friedrich Wilhelm Heinrichs]], og hadde både tyske og norske ansatte. Heinrichs ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til tvangsarbeid på livstid. Han ble løslatt og utvist til Tyskland i 1953. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 11:14
Aussendienststelle Fredrikstad var det tyske Sipos tjenestested i Fredrikstad under andre verdenskrig. Det ble etablert kort tid etter invasjonen i april 1940.
Fra starten holdt de til i Skolegata 3. Senere flytta kontoret over til Ferjestedsveien 1, kjent som Shippingbygningen. Der var det kontorer, kartotekrom og våpenlager i første etasje, og hvilesalong og soverom i andre etasje. I kjelleren var det celle og lydtett avhørsrom, der motstandsfolk ved flere anledninger ble utsatt for tortur.
Tjenestestedet ble leda av Hugo Friedrich Wilhelm Heinrichs, og hadde både tyske og norske ansatte. Heinrichs ble i rettsoppgjøret dømt til tvangsarbeid på livstid. Han ble løslatt og utvist til Tyskland i 1953.
Litteratur og kilder
- Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket..