Austad gård (Drammen): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Austad gård (Drammen)|Austad gård]]''', [[Sigurds gate (Drammen)|Sigurds gate]] 2 (tidligere ''Styrmoes vei 33'') i bydel Austad/Fjell i [[Drammen kommune]] er en fredet herregård som i dag er del av [[Drammens Museum]].  

Gården er kjent fra middelalderen. På 1640-tallet var den eid av [[Hannibal Sehested]], senere av Kronen, før den i 1675 ble  gitt til [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], som kun hadde den en kort periode. På slutten av 1600-tallet var Austad eid av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].  I 1697 ble den utlagt som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, [[Poul Glud]]. Han oppførte  et herskapelig anlegg som brant i 1807.  

Nåværende hovedbygning ble oppført mellom 1808 og 1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Eier var da grosserer og jernverkseier [[Peder Juel von Cappelen]] i Drammen, som brukte den som sommerbolig. I 1842 ble Austad  kjøpt  av kjøpmann og skipsreder [[Hans Andersen Kiær]]. Fra 1931 var gården eid av daværende [[Skoger kommune]], kjøpt fra Kiær-familien, og ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer. I 1964 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med Skoger kommunes sammenslåing med Drammen kommune.  

Hovedhuset ved Austad er oppført i senempire stil, såkalt palladiansk klassisisme. Bygningen er laftet og kledd med stående slettpanel som imiterer pusset mur. Taket er tekt med glassert tegl og er helvalmet, mens sidefløyene og utbygget i front har tempelformede gavl. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er baksiden, mot sør, og er senere påbygd. Arkitekt [[Lorentz Harboe Ree]] ga inngangspartiet i 1918 dets nåværende stil i nordisk nybarokk.