Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(koord) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i [[Stokkdalen (Averøy)|Stokkdalen]] og [[Vassdalen (Averøy)|Vassdalen]], men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra [[Flatset (Averøy)|Flatset]] og deretter frakta med skip til [[Løkken Verk]] i [[Meldal]]. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i ''Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer'' (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften. | Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i [[Stokkdalen (Averøy)|Stokkdalen]] og [[Vassdalen (Averøy)|Vassdalen]], men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra [[Flatset (Averøy)|Flatset]] og deretter frakta med skip til [[Løkken Verk]] i [[Meldal]]. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i ''Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer'' (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften. | ||
Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til [[1830]]. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget smelteverk på [[Kalvøya (Averøy)|Kalvøya]], som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på [[Steinsvika (Averøy)|Steinsvika]]. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring [[1850]]. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.</onlyinclude> | Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til [[1830]]. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget [[smelteverk]] på [[Kalvøya (Averøy)|Kalvøya]], som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på [[Steinsvika (Averøy)|Steinsvika]]. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring [[1850]]. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.</onlyinclude> | ||
I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste. | I [[1870-åra]] ble det gjort et forsøk på å starte opp igjen, denne gangen med [[Trøndelag|trøndere]] i spissen. Det ble gjort to forsøk, hvert av dem i to-tre år, men det lyktes ikke å få fortjeneste. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Gruver]] | [[Kategori:Gruver]] | ||
[[Kategori:Smelteverk]] | |||
[[Kategori:Averøy kommune]] | [[Kategori:Averøy kommune]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1806]] | [[kategori:Etableringer i 1806]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1917]] | [[Kategori:Opphør i 1917]] | ||
{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord|62.9959469|N|7.5732321|Ø}} | {{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord|62.9959469|N|7.5732321|Ø}} | ||