Avholdsbevegelsen i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Tonehuset (Harstad).JPG|Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag|Harstad Totalafholdsforening]].|[[Gunnar E. Kristiansen]]|2012}}

{{thumb høyre|Losjelokalet 2012.JPG|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.|[[Gunnar Reppen]] 2012}}

'''[[Avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp i.....

Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen [[Det Hvite Bånd]] som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i [[1889]], og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i [[1937]] og igjen i [[1956]] og [[1968]], men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i [[1951]].

Andre rusmidler ble etter hvert mer vanlig, og i [[1970]] kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det sentralstimulerende middelet til byen. I [[1980]] mente politiet at det var mer enn 100 illegale rusmiddelbrukere i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til illegale rusmidler. I [[1985]] ble det gjort store beslag av illegale rusmidler og i [[1987]] regnet man med at det var mer enn 80 rusmiddelavhengige sprøytebrukere i byen og at ca. 300 personer helt ned til 14–15 årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.

I en artikkel i Harstad Tidende august [[1942]] fremgår det at avholdsforeningen [[Losje Trondarnes]] den 15. august [[1937]] hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til [[Harstad Godtemplarungdomslag|Harstad G.U.-lag]]. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf [[Jarle Johansen]] (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i Vadsø og var på [[1960-tallet]] ordfører i [[Vadsø kommune]].

Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i Øysteins gate 6 – blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad ([[1905]]–[[1968]]) som primus motor. Og på [[1960-årene|1960-tallet]] ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen ([[1916]]–[[1987]]) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller.