Avholdsbevegelsen i Harstad
.JPG)
Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når avholdsbevegelsen i Harstad startet opp. Det er godtgjort at Ole Kallem starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til Tromsø. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant baptistene og andre dissentermenigheter. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i 1908. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i 1871 i Laugen ved Trondenes kirke.
Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms.
Bakgrunn
Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er Det Norske Totalavholdsselskap; stiftet av Asbjørn Kloster i 1859. Organisasjonen IOGT (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i 1877, og hadde i 1918 vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i 1950-årene skrumpet betydelig, og skal i 2013 ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. I tillegg til disse store organisasjonene har Harstad-samfunnet også fostret en avdeling av organisasjonen Det Hvite Bånd som etablerte seg i Norge under navnet Norske Kvinders Totalafholdsselskab i 1889, og som per 2015 har eksistert i Harstad i mer enn 100 år. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til Harstad Avholdslag, bygde det som seinere er kjent som Tonehuset i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet». Det Hvite Bånd hadde landsmøte i Harstad første gang i 1937 og igjen i 1956 og 1968, men D.N.T. avviklet sitt 76. landsmøte her i 1951.
Avholdssak og politikk i Harstad
Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen Peter Oluf Klinge da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av Harstad Tidende. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.
Ser man på lista over byens ordførere fra 1904 og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen – bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i 1908 fikk overrettssakfører Carl Dahl på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i 1918 ble også kjøpmann Thorvald Hoel fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i 1917, formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, Hans Simonsen-Sparboe, ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.
Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi rusmidler var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i 1907. Senere ble det i de fleste valg frem til 1928 fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i 1931. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i 1907, altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i 1913). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.
Bevegelsen hadde også sine tilhengere innen byens militære, og i 1908 stiftet 15–20 befalsskoleelever en IOGT-forening som de kalte Forposten.
Ulovlig omsetning av rusmidler i byen
Brennevinsforbudet i 1917 medførte slutten på alkoholomsetningen til Harstad Øl- og Vinsamlag, som solgte og serverte sine varer fra den kjente sentrumsgården som senere ble kjøpt av Harstad Sparebank. I 1919 ble det holdt folkeavstemning om forbudet fortsatt skulle gjelde i Norge. 62% ville ha fortsatt forbud. Vinmonopolet ble etablert i 1922, men først på 1950-tallet kom det polutsalg i Harstad. Da var det flere medlemmer av Losje Trondarnes som aktivt arbeidet mot at utsalget skulle komme, men tapte etter en folkeavstemning om saken.
I 1965 var det 28 utsalgssteder for øl i byen og i 1975 var tallet økt til 53. Antall drukkenskapssaker hos politiet hadde vært jevnt, men økte i 1974 med 40% på ett år. Fra 1980 ble ved vedtatt å ha bare ett ølutsalg i byen. Da gikk omsetningen året etter ned med 30%, men samtidig økte Vinmonopolets salg av svakvin tilsvarende. I 1984 åpnet enda et ølutsalg og i 2000 ble ølmonopolet opphevet og øl ble dagligvare i butikkene.
Andre rusmidler ble etter hvert mer vanlig, og i 1970 kunne man få tak i amfetamin i Harstad etter at to skoleelever hadde tatt det sentralstimulerende middelet til byen. I 1980 mente politiet at det var mer enn 100 brukere av illegale rusmidler i byen, og det ble ansatt to faste etterforskere i 1982 som behandlet 50 saker knyttet til illegale rusmidler. I 1985 ble det gjort store beslag av illegale rusmidler og i 1987 regnet man med at det var mer enn 80 rusmiddelavhengige sprøytebrukere i byen og at ca. 300 personer helt ned til 14–15 årsalderen var mer eller mindre regelmessige brukere av hasj.
Hva skjedde så med bevegelsen?
I en artikkel i Harstad Tidende august 1942 fremgår det at avholdsforeningen Losje Trondarnes den 15. august 1937 hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til Harstad G.U.-lag. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf Jarle Johansen (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i Vadsø og var på 1960-tallet ordfører i Vadsø kommune.
Det fremgår av artikkelen at medlemstallet i losjen hadde vært sterkt økende disse fem årene og at aktivitetene var mange. Blant annet hadde de teatergruppe og eget, populært orkester som kalte seg «Rytmegutta». Ingbert Olsen var orkesterleder, og andre musikere var: Hans Heide, Jarle Breivik, Harald Karlsen, Rolf Hartvigsen, typograf Arvid Jensen, Dankert Eilertsen, Henry Kristensen og Agnar Breivik. (Hva det daværende NS-organet Harstad Tidende ikke fikk vite i 1942, var at ungdommene med avholdsarbeid som alibi, også drev spionasje mot tysk virksomhet i byen og distriktet).
En forkjemper utenom det vanlige
En annen fremtredende avholdsmann var typograf Peder Leonhard Hanssen (1868–1947) – populært kalt «Peder L». Peder avla «storlosjegraden» i 1901 og «verdenslosjegraden» i 1912. Han reiste ofte rundt i landet og agiterte for avholdssaken. Samtidig deltok han i lokalpolitikken og var fagforeningsleder.
Bakgrunnen for de unges sterke engasjement for avholdssaken kan være en studie verd. En del av samfunnsproblemet var kanskje at en flaske brennevin i sin tid kostet mindre enn en liter melk. Når det gjelder «Peder L», så vet vi at hans onkel Mads Pedersen (1821–1876) i Harstadgården hadde drevet salg og servering av alkohol, og at dette forarget folk i bygda.
Avholdsarbeid for ungdom
Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i Øysteins gate 6 – blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad (1905–1968) som primus motor. Og på 1960-tallet ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen (1916–1987) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller.
Avholdsbevegelsen har etter hvert opplevd indre strid og smuldret opp i et mylder av små organisasjoner med formål å redusere skadelig bruk av rusmidler, og i 2003 gikk mange av dem inn under paraplyorganisasjonen Actis.
Bevegelsens senere år
Dessverre har det vært vanskelig å finne noen i lokalmiljøet som kunne gi historiske fakta om avholdsbevegelsen i Harstad de seneste årene. Denne artikkelen kan derfor forbedres med nye opplysninger.
Kjente avholdsfolk i Harstad
Liste over personer som har vært valgt til bystyret på Avholdspartiets liste (Avhp.), har hatt tillitsverv (tilv.) i en avholdsforening – eller har vært ledere i en slik forening (leder).
|
|
|
|
|
|
Se også
Kilder
- Austad, Kristiane: Det Hvite Bånd: 100 år i Norge, 1989
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.
- Harstad kommunes arkiv. – Avholdspartiets lister.