323 359
redigeringer
korr
m (Klargjorde) |
(korr) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tonehuset (Harstad).JPG|Det folk i Harstad nå ( | <onlyinclude>{{thumb|Tonehuset (Harstad).JPG|Det folk i Harstad nå (2023) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag|Harstad Totalafholdsforening]].|[[Gunnar E. Kristiansen]]|2012}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Losjelokalet 2012.JPG|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.|[[Gunnar Reppen]] 2012}} | ||
{{thumb|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}} | {{thumb|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}} | ||
<onlyinclude>Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når '''[[ | <onlyinclude>Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når '''[[avholdsbevegelsen i Harstad]]''' startet opp. Det er godtgjort at [[Ole Kallem]] starta totalavholdsforeninger i [[Troms]] innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til [[Tromsø]]. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant [[Det norske baptistsamfunn|baptistene]] og andre [[dissenter|dissentermenigheter]]. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i [[Harstad]] i [[1908]]. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i [[1871]] i Laugen ved [[Trondenes kirke]].</onlyinclude> | ||
Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms. | Den organiserte moderasjonsbevegelsens virke ved inngangen til 1800-åra har man heller ikke funnet noen opptegnelser om i fra Harstad / Sør-Troms. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Hva skjedde så med bevegelsen? == | == Hva skjedde så med bevegelsen? == | ||
I en artikkel i Harstad Tidende august [[1942]] fremgår det at avholdsforeningen [[Losje Trondarnes]] den 15. august [[1937]] hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til [[Harstad Godtemplarungdomslag|Harstad G.U.-lag]]. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf [[Jarle Johansen]] (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i Vadsø og var på [[1960-tallet]] ordfører i [[Vadsø kommune]]. | I en artikkel i Harstad Tidende august [[1942]] fremgår det at avholdsforeningen [[Losje Trondarnes]] den 15. august [[1937]] hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til [[Harstad Godtemplarungdomslag|Harstad G.U.-lag]]. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf [[Jarle Johansen]] (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i [[Vadsø]] og var på [[1960-tallet]] ordfører i [[Vadsø kommune]]. | ||
Det fremgår av artikkelen at medlemstallet i losjen hadde vært sterkt økende disse fem årene og at aktivitetene var mange. Blant annet hadde de teatergruppe og eget, populært orkester som kalte seg «Rytmegutta». Ingbert Olsen var orkesterleder, og andre musikere var: Hans Heide, Jarle Breivik, Harald Karlsen, Rolf Hartvigsen, typograf Arvid Jensen, Dankert Eilertsen, Henry Kristensen og Agnar Breivik. (Hva det daværende NS-organet Harstad Tidende ikke fikk vite i 1942, var at ungdommene med avholdsarbeid som alibi, også drev spionasje mot tysk virksomhet i byen og distriktet). | Det fremgår av artikkelen at medlemstallet i losjen hadde vært sterkt økende disse fem årene og at aktivitetene var mange. Blant annet hadde de teatergruppe og eget, populært orkester som kalte seg «Rytmegutta». Ingbert Olsen var orkesterleder, og andre musikere var: Hans Heide, Jarle Breivik, Harald Karlsen, Rolf Hartvigsen, typograf Arvid Jensen, Dankert Eilertsen, Henry Kristensen og Agnar Breivik. (Hva det daværende NS-organet Harstad Tidende ikke fikk vite i 1942, var at ungdommene med avholdsarbeid som alibi, også drev spionasje mot tysk virksomhet i byen og distriktet). | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Avholdsarbeid for ungdom == | == Avholdsarbeid for ungdom == | ||
Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i Øysteins gate 6 – blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad ([[1905]]–[[1968]]) som primus motor. Og på [[1960-årene|1960-tallet]] ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen ([[1916]]–[[1987]]) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller. | Ennå på 1950-tallet og senere drev IOGT aktiv virksomhet i eget hus i [[Øysteins gate]] 6 – blant annet med holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom med Alethe Flakstad ([[1905]]–[[1968]]) som primus motor. Og på [[1960-årene|1960-tallet]] ble den meget populære ungdomskafeen Corner etablert med ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen ([[1916]]–[[1987]]) som vertskap. Her var konseptet at kafeen skulle være alkoholfri. Den holdt til i Samfunnshuset, antakelig med Harstad kommune som en god økonomisk støttespiller. | ||
Avholdsbevegelsen har etter hvert opplevd indre strid og smuldret opp i et mylder av små organisasjoner med formål å redusere skadelig bruk av rusmidler, og i [[2003]] gikk mange av dem inn under paraplyorganisasjonen [[Actis]]. | Avholdsbevegelsen har etter hvert opplevd indre strid og smuldret opp i et mylder av små organisasjoner med formål å redusere skadelig bruk av rusmidler, og i [[2003]] gikk mange av dem inn under paraplyorganisasjonen [[Actis]]. | ||