Avholdsbevegelsen i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Bruken av alkoholholdige drikker ble i sin tid regnet som et så stort samfunnsproblem at det ble dannet flere organisasjoner for å bekjempe ondet. Den første totalavholdsorganisasjon vi kjenner i Norge er [[Det Norske Totalavholdsselskap]]; stiftet av [[Asbjørn Kloster]] i [[1859]]. Organisasjonen [[IOGT]] (International Organisation of Good Templars) kom til Norge i [[1877]], og hadde i [[1918]] vokst til en betydelig organisasjon med 100.000 medlemmer. Mens D.N.T. allerede i 1913 talte ca 140 000 medlemmer. Disse tallene var i [[1950-årene]] skrumpet betydelig, og skal i [[2013]] ha vært henholdsvis 4 000 og 3 500. Totalavholdsrørsla hadde sin blomstringstid foran og under kampen for forbud, og i Harstad fikk begge organisasjonene sitt eget hus i 1908. Harstad Totalafholdsforening ble stiftet i 1894, men endret seinere navnet til [[Harstad Avholdslag]], bygde det som seinere er kjent som [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate, og IOGT fikk sitt bygg i Øysteins gate 6, som ble kjent som «Losjen» eller «Losjelokalet».

Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen [[Peter Oluf Klinge]] da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av [[Harstad Tidende]]. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.  

Ser man på lista over byens ordførere fra [[1904]] og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen - bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i [[1908]] fikk overrettssakfører [[Carl Dahl]] på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i [[1918]] ble også kjøpmann [[Thorvald Hoel]] fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i [[1917]], formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, [[Hans Simonsen-Sparboe]], ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.

Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi rus var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i [[1907]]. Senere ble det i de fleste valg frem til [[1928]] fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i [[1931]]. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i [[1907]], altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i [[1913]]). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.