Avholdsrørsla
Avholdrørsla eller avholdsbevegelsen oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I arbeiderbevegelsen, hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også mange som har en religiøs motivasjon, men til tross for at mange i dag først og fremst ser på avholdssaken som et kristent fenomen var religion aldri den viktigste faktoren i rørsla.
Som grasrotbevegelse fikk avholdsrørsla gjennomslag for mye i alkoholpolitikken. Arbeidet har blitt drevet gjennom avholdslosjer og forskjellige foreninger, både rene avholdsforeninger og grupper som har et annet hovedanliggende, men som hadde avholdssaken som et av sine arbeidsområder.Den moderne avholdsbevegelse i Norge ble grunnlagt av Asbjørn Kloster som stiftet den første avholdsforening i Stavanger i 1859. Denne foreningen; Stavanger yngre Afholdenhedsforening, ble grunnstammen for Det Norske Totalavholdsselskap - D. N. T. . I 1877 kom den første I.O.G.T.-forening, i 1888 ble Den Norske Godtemplarorden stiftet av losjer som brøt med I. O. G. T., i 1907 Det Blå kors og Norges Arbeideravholdsforbund kom noe seinere.
|
Kilder
- «Avholdsbevegelsen» i Arbeidernes leksikon bind 1, spalte 465-471, Oslo 1932
- Arkivverket: http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=&arkivskaperid=15751