Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], navn etter [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon. | '''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], navn etter [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon. | ||
I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[ | I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[Peer Qvam]]. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en [[tyskerbrakke]] som nytt betjeningsrom. | ||
Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette ble anlegget på Avløs fram til opprustningen av Kolsåsbanen kun brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk. | Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette ble anlegget på Avløs fram til opprustningen av Kolsåsbanen kun brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk. | ||