Båttrafikk i Asker og Bærum: Forskjell mellom sideversjoner

Rettet feil i navn
(Rettet feil i navn)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
Det er ikke mulig å gi noen eksakt dato for når den lokale rutegående dampskipstrafikken i Asker og Bærum startet, men trolig må det ha vært tidlig i 1830-årene. Et kart fra 1835 har inntegnet en dampskipsrute fra Christiania til Sandviken.
Det er ikke mulig å gi noen eksakt dato for når den lokale rutegående dampskipstrafikken i Asker og Bærum startet, men trolig må det ha vært tidlig i 1830-årene. Et kart fra 1835 har inntegnet en dampskipsrute fra Christiania til Sandviken.


Etter hvert gjorde rutebåtene det også vanlig for Christiania-boere å flytte ut av byen om sommeren. Noen leide seg inn på gårdene, mens andre etter hvert bygde sommerhus. Skipsrutene gjorde det mulig å tilbringe sommeren ved fjorden og reise daglig på arbeid i hovedstaden. Mønsteret ble at mennene reiste frem og tilbake, mens familiene holdt til langs fjorden. Skipene fikk dermed betegnelsen «[[pappabåtene]]». Den viktigste perioden for dampskipstrafikken var fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-årene. Fra 1872 fikk dampskipene konkurranse fra Drammensbanen, og fra 1920-årene kom bussene og lastebilene for fullt.
Etter hvert gjorde rutebåtene det også vanlig for Christiania-boere å flytte ut av byen om sommeren. Noen leide seg inn på gårdene, mens andre etter hvert bygde sommerhus. Skipsrutene gjorde det mulig å tilbringe sommeren ved fjorden og reise daglig på arbeid i hovedstaden. Mønsteret ble at mennene reiste frem og tilbake, mens familiene holdt til langs fjorden. Skipene fikk dermed betegnelsen «[[pappabåtene]]». Den viktigste perioden for dampskipstrafikken var fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-årene. Fra 1872 fikk dampskipene konkurranse fra Drammenbanen, og fra 1920-årene kom bussene og lastebilene for fullt.


Det kunne være store isproblemer om vinteren. [[Christiania Is- og Bugser Compagnie]] hadde de to isbrytende slepebåtene «Basken» og «Pluggen», men først i 1878, da Christiania Havnevesen anskaffet isbryteren «Mjølner», ble det orden på isbrytingen, og skipstrafikken kunne gå hele året. Isforholdene gjorde imidlertid at enkelte anløp måtte droppes vinterstid, slik det fortsatt er.
Det kunne være store isproblemer om vinteren. [[Christiania Is- og Bugser Compagnie]] hadde de to isbrytende slepebåtene «Basken» og «Pluggen», men først i 1878, da Christiania Havnevesen anskaffet isbryteren «Mjølner», ble det orden på isbrytingen, og skipstrafikken kunne gå hele året. Isforholdene gjorde imidlertid at enkelte anløp måtte droppes vinterstid, slik det fortsatt er.
Linje 25: Linje 25:
Etter den første verdenskrig gikk det tilbake med båttrafikken i Indre Oslofjord. Skipstrafikken var ingen spesielt lønnsom virksomhet. En grunn til dette er at det var store svingninger i trafikken sommer og vinter. Om vinteren hadde man ofte isproblemer og få passasjerer, mens man om sommeren kunne ha så mange passasjerer at man måtte leie inn ekstra båter. Trafikken på Indre Oslofjord var mer sesongavhengig enn lokalbåttrafikken i resten av landet, og i forhold til resten av landet hadde også frakt mindre betydning. Bebyggelsen på øyene er beskjeden, og de som bor langs fjorden, gikk tidlig over til å bruke lastebil til godstransporten.
Etter den første verdenskrig gikk det tilbake med båttrafikken i Indre Oslofjord. Skipstrafikken var ingen spesielt lønnsom virksomhet. En grunn til dette er at det var store svingninger i trafikken sommer og vinter. Om vinteren hadde man ofte isproblemer og få passasjerer, mens man om sommeren kunne ha så mange passasjerer at man måtte leie inn ekstra båter. Trafikken på Indre Oslofjord var mer sesongavhengig enn lokalbåttrafikken i resten av landet, og i forhold til resten av landet hadde også frakt mindre betydning. Bebyggelsen på øyene er beskjeden, og de som bor langs fjorden, gikk tidlig over til å bruke lastebil til godstransporten.


I tillegg til å frakte stykkgods og varer til landhandleriene, var skipene også viktige transportører av post og aviser. Flere av dem hadde også «brevhus», med stempling av brev. Således hadde [[D/S «Duen»]] stempelet 326, [[D/S «Vesta»]]136 og [[D/S «Sartor»]] 181.
I tillegg til å frakte stykkgods og varer til landhandleriene, var skipene også viktige transportører av post og aviser. Flere av dem hadde også «brevhus», med stempling av brev. Således hadde [[D/S «Duen»]] stempelet 326, [[D/S «Vesta»]]136 og [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] 181.


Den [[annen verdenskrig]] medførte store problemer for skipstrafikken på Oslofjorden. Flere båter ble rekvirert av tyskerne, og det ble mangel på kull – rederiene gikk over til å fyre båtene med ved. [[Oslo havn]] ble minelagt, og rutene til [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] og Asker gikk i en periode bare til og fra Sandvika. Etter krigen var mange båter i dårlig forfatning, og konkurransen fra landeveistransporten økte. Rederiene hadde begrensede muligheter til å oppruste flåten.
Den [[annen verdenskrig]] medførte store problemer for skipstrafikken på Oslofjorden. Flere båter ble rekvirert av tyskerne, og det ble mangel på kull – rederiene gikk over til å fyre båtene med ved. [[Oslo havn]] ble minelagt, og rutene til [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] og Asker gikk i en periode bare til og fra Sandvika. Etter krigen var mange båter i dårlig forfatning, og konkurransen fra landeveistransporten økte. Rederiene hadde begrensede muligheter til å oppruste flåten.
Linje 47: Linje 47:
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}


[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Samferdsel og transport]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
{{ikke koord}}{{bm}}
{{ikke koord}}{{bm}}