55 012
redigeringer
Rettet feil i navn
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
(Rettet feil i navn) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det er ikke mulig å gi noen eksakt dato for når den lokale rutegående dampskipstrafikken i Asker og Bærum startet, men trolig må det ha vært tidlig i 1830-årene. Et kart fra 1835 har inntegnet en dampskipsrute fra Christiania til Sandviken. | Det er ikke mulig å gi noen eksakt dato for når den lokale rutegående dampskipstrafikken i Asker og Bærum startet, men trolig må det ha vært tidlig i 1830-årene. Et kart fra 1835 har inntegnet en dampskipsrute fra Christiania til Sandviken. | ||
Etter hvert gjorde rutebåtene det også vanlig for Christiania-boere å flytte ut av byen om sommeren. Noen leide seg inn på gårdene, mens andre etter hvert bygde sommerhus. Skipsrutene gjorde det mulig å tilbringe sommeren ved fjorden og reise daglig på arbeid i hovedstaden. Mønsteret ble at mennene reiste frem og tilbake, mens familiene holdt til langs fjorden. Skipene fikk dermed betegnelsen «[[pappabåtene]]». Den viktigste perioden for dampskipstrafikken var fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-årene. Fra 1872 fikk dampskipene konkurranse fra | Etter hvert gjorde rutebåtene det også vanlig for Christiania-boere å flytte ut av byen om sommeren. Noen leide seg inn på gårdene, mens andre etter hvert bygde sommerhus. Skipsrutene gjorde det mulig å tilbringe sommeren ved fjorden og reise daglig på arbeid i hovedstaden. Mønsteret ble at mennene reiste frem og tilbake, mens familiene holdt til langs fjorden. Skipene fikk dermed betegnelsen «[[pappabåtene]]». Den viktigste perioden for dampskipstrafikken var fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-årene. Fra 1872 fikk dampskipene konkurranse fra Drammenbanen, og fra 1920-årene kom bussene og lastebilene for fullt. | ||
Det kunne være store isproblemer om vinteren. [[Christiania Is- og Bugser Compagnie]] hadde de to isbrytende slepebåtene «Basken» og «Pluggen», men først i 1878, da Christiania Havnevesen anskaffet isbryteren «Mjølner», ble det orden på isbrytingen, og skipstrafikken kunne gå hele året. Isforholdene gjorde imidlertid at enkelte anløp måtte droppes vinterstid, slik det fortsatt er. | Det kunne være store isproblemer om vinteren. [[Christiania Is- og Bugser Compagnie]] hadde de to isbrytende slepebåtene «Basken» og «Pluggen», men først i 1878, da Christiania Havnevesen anskaffet isbryteren «Mjølner», ble det orden på isbrytingen, og skipstrafikken kunne gå hele året. Isforholdene gjorde imidlertid at enkelte anløp måtte droppes vinterstid, slik det fortsatt er. | ||