Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Flyttet bilder til galleri
Ingen redigeringsforklaring
(Flyttet bilder til galleri)
Linje 45: Linje 45:
=== Næringsveier ===
=== Næringsveier ===
==== Jordbruk ====
==== Jordbruk ====
{{thumb|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921–1926}}
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  
Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  
Linje 69: Linje 68:


==== Bærums Verk ====
==== Bærums Verk ====
{{thumb|MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg|[[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] i Sandvika.|[[Budstikka]]}}
{{Utdypende artikkel|Bærums Verk}}
{{Utdypende artikkel|Bærums Verk}}
I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.
I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.
Linje 120: Linje 118:


== Administrativt ==
== Administrativt ==
{{thumb|Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
 
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.


De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  
De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  
{{thumb|544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]|[[Anders Beer Wilse]]}}
 
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.


Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika.
Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika.
==Galleri==
<gallery>
Fil:|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921–1926}}
Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg|[[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline|[[Budstikka]]}}
Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg|[[Bærum rådhus|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
Fil:Bærum kommune kumlokk.jpg|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


== Se også ==
== Se også ==
Linje 142: Linje 149:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
{{thumb|Bærum kommune kumlokk.jpg|Kumlokk med kommunevåpenet til Bærum kommune.|Stig Rune Pedersen}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Bærum|Bærum}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Bærum|Bærum}}
* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
Skribenter
29 924

redigeringer