322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Bærumsbanen]]''' ble skilt ut som eget selskap fra [[A/S Kristiania elektriske sporvei]] etter sammenslåingen av privatbaneselskapene i [[Oslo|Kristiania]] 1. mai 1924, for å drive [[Lilleakerbanen]]. Dette ble gjort ved at Oslo kommune benyttet sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]], deretter videre til [[Gjønnes stasjon|Gjønnes]] og [[Haslum stasjon|Haslum]] som var banens endestasjon, med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. 1. oktober 1934 overtok [[AS Oslo Sporveier]] ¼ av aksjene, og selskapet skiftet navn til AS Bærumsbanen. | '''[[Bærumsbanen]]''' ble skilt ut som eget selskap fra [[A/S Kristiania elektriske sporvei]] etter sammenslåingen av privatbaneselskapene i [[Oslo|Kristiania]] 1. mai 1924, for å drive [[Lilleakerbanen]]. Dette ble gjort ved at Oslo kommune benyttet sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]], deretter videre til [[Gjønnes stasjon|Gjønnes]] og [[Haslum stasjon|Haslum]] som var banens endestasjon, med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. 1. oktober 1934 overtok [[AS Oslo Sporveier]] ¼ av aksjene, og selskapet skiftet navn til AS Bærumsbanen. | ||
Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[ | Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[Athenæum (Oslo)|Athenæum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]–Oppsal. | ||
I 1942 ble forbindelsen mellom [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] og [[Jar stasjon|Jar]] åpnet, og linjen fra [[Nationaltheatret stasjon]] til [[Kolsås stasjon]] ble kalt [[Kolsåsbanen]]. Fra 1937 drev selskapet også [[Østensjøbanen]]. AS Oslo Sporveier overtok alle aksjer i selskapet 1. oktober 1944, men selskapene fusjonerte ikke formelt før 1. juli 1971. | I 1942 ble forbindelsen mellom [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] og [[Jar stasjon|Jar]] åpnet, og linjen fra [[Nationaltheatret stasjon]] til [[Kolsås stasjon]] ble kalt [[Kolsåsbanen]]. Fra 1937 drev selskapet også [[Østensjøbanen]]. AS Oslo Sporveier overtok alle aksjer i selskapet 1. oktober 1944, men selskapene fusjonerte ikke formelt før 1. juli 1971. | ||