Bøverbru telefonsentral: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Bøverbru telefonsentral''' i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt. | '''Bøverbru telefonsentral''' i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt. | ||
Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private ''Vestopland Telefonselskab.'' Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, | Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private ''Vestopland Telefonselskab.'' Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Huset ble kjøpt av byggmester [[Karl Kluften]] i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene. | ||
Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale. <ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref> | Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale. <ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref> |
Sideversjonen fra 19. mai 2020 kl. 09:27
Bøverbru telefonsentral i Vestre Toten var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente Bøverbru og området rundt.
Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private Vestopland Telefonselskab. Sentralen lå i huset Furuly i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert tilsynsmann for telefonlinjene. Huset ble kjøpt av byggmester Karl Kluften i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.[1] Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.
Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. «I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral» het det i en avisomtale. [2] Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.[3]
Med årene økte antall abonnenter, og den enkelt brukte telefonen mer. «Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum» kunne en lokalavis fortelle i 1958.[4] Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.
Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt i april 1975. [5]
Referanser
- ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 246
- ↑ Vestopland 23.september 1944
- ↑ Totens Blad 30.juli 1946
- ↑ Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958
- ↑ Oppland Arbeiderblad 19.april 1975