Bøverbru telefonsentral

Telefonsentralen på Bøverbru hadde oversikt over vakthavende lege. Annonse fra 1969

Bøverbru telefonsentral i Vestre Toten var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente Bøverbru og området rundt.

Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private Vestoplandenes Telefonselskab. Sentralen lå i huset Furuly i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert tilsynsmann for telefonlinjene. Byggmester Karl Kluften kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919. Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.

Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. «I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral» het det i en avisomtale. Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.

Med årene økte antall abonnenter, og den enkelt brukte telefonen mer. «Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum» kunne en lokalavis fortelle i 1958. Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt i 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.