Bachelor i europastudier (UiB): Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|UiB EUR102 Kompendium tyskspråklige land.png|EUR102: 143-siders kompendium om [[tysk]]språklig kultur. Det fantes tilsvarende for [[fransk]], [[italiensk]] og [[spansk]] kultur, mens [[engelsk]] og [[russisk]] hadde vanlige bøker}}

Emnet EUR102 ''Europeiske kulturer'' skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig [[engelsk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[russisk]], [[spansk]] og [[tysk]]språklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet som avgjorde hvorvidt man er fransk.

* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat, foruten ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger samt separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.

* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i vest og øst, herunder hverdag og samfunnsliv i [[Øst-Tyskland|DDR]] og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling, i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).