Bachelor i europastudier (UiB)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bachelor i europastudier er et bachelorprogram ved Universitetet i Bergen. Det ble i 2004 opprettet som et interdisiplinært bachelorprogram: studenter hadde tre fellesemner (40 studiepoeng) i europeisk politikk, økonomi, historie og videre, og spesialiserte seg deretter i et større europeisk språk eller i sammenliknende politikk med tilhørende bacheloroppgave (90 studiepoeng). Senere ble europastudier omdannet til et rent samfunnsvitenskaps- og historieprogram.

Programhistorikk

Alle emner

Tidlig i 2000-årene arbeidet Universitetet i Bergen med opprettelse av en rekke interdisiplinære bachelorprogrammer, det vil si programmer som kombinerer to eller flere disipliner. Et av disse var europastudier, som i 2004 ble vedtatt opprettet. Etter felles innføringsemner kunne man velge mellom fordypningene engelsk, fransk, tysk, italiensk og sammenliknende politikk. Språkfordypningene omfattet også kultur og litteratur.

Etter noen år ble programmet gjenstand for misnøye: flere klaget over programmets tverrfaglighet, og ønsket seg et faglig smalere studium. Av en student ble emnet EUR102 Europeiske kulturer fremholdt som spesielt problematisk, og programmets styreleder bemerket i denne forbindelsen at EUR102 «kan virke forvirrende». Videre var det snakk om lærerknapphet i forhold til den faglige bredden som programmet hadde.

Programmet ble senere rendyrket mot det samfunnsvitenskapelige ved at språkfordypningene samt EUR102 forsvant: i tillegg til fellesemner, kunne studenter deretter spesialisere seg i sammenliknende politikk eller i historie.

EUR102

143-siders kompendium om tyskspråklig kultur. Det fantes tilsvarende for fransk, italiensk og spansk kultur, mens engelsk og russisk hadde vanlige bøker

Emnet EUR102 Europeiske kulturer skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig engelsk, fransk, italiensk, russisk, spansk og tyskspråklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet – ikke hudfarge – som avgjorde hvorvidt man er fransk.

Studielitteraturen for hver kultur var både kronologisk og tematisk avgrenset, slik at studenter fikk tilnærme seg historie gjennom flere ulike aspekter:

  • For fransk kultur, med Frankrikes multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs Identitet som dreper (1998) og Joan W. Scotts Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools (2004).
  • For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i Spania, mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg Italias utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat samt ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger og ikke minst separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.
  • For tyskspråklig kultur stod Tyskland før, under og etter landets deling i 1945, herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i 1990, i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også Østerrike, herunder Wien som kultursentrum i Europa, og Sveits, herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

Kunnskapsoverføringen til Bergen kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med De franske: fransk identitet, myte og virkelighed (1992), norske Elsbeth Wessel med Wien (1999) og danske Thomas Harder med Fra enhedsstat til federal stat? (1997) om Italia, foruten Pål Kolstø med en bredt anlagt bok om Russland (2008).

Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.

Emne Semester A B C D E F Sum
EUR101 2009 høst 6 14 31 9 3 1 64
EUR102 2010 vår 4 8 14 12 0 14 52
EUR103 2010 vår 5 12 18 15 6 9 65
Kilde: Universitetet i Bergen

Tallene gjelder kun det akademiske året 2009/2010, og er derfor ikke nødvendigvis representative for perioden fra 2004/2005 til 2009/2010 eller senere.

Programstruktur

Tidligere struktur

Kode Navn STP
Felles innføringsemner
EUR101 Innføring i europeisk historie og politikk 10,0
EUR102 Europeiske kulturer 15,0
EUR103 Europa etter 1945: Ressurser, demografi, økonomi 15,0

Nåværende struktur

Kode Navn STP
Felles innføringsemner
EUR101 Examen philosophicum – Innføring i europeisk historie og politikk 10,0
EUR103 Europa etter 1945: Ressurser, demografi, økonomi 15,0
EUR105 European Union Institutions and Politics 15,0
SAMPOL103 Faglige tilnærmingsmåter og ideologier i studiet av politikk 10,0

Se også

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bachelor_i_europastudier_(UiB)&oldid=1808950»