Bachelorgrad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Bachelorgrad''' er en lavere akademisk grad, som har et normert studieløp på tre år. Den ble innført i Norge i 2003, og erstatta da cand.mag. som var normert til fire år....)
 
(kategorirydding, {{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere akademisk grad, som har et normert studieløp på tre år. Den ble innført i Norge i 2003, og erstatta da [[cand.mag.]] som var normert til fire år. Graden gjenomføres ofte gjennom et fastlagt studieløp, men kan også settes sammen av fag fra ulike fagområder. Den er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.
{{Thumb|Nord Bachelor Circumpolar Studies Diploma.png|[[Engelsk]]språklig [[vitnemål]] for graden [[Bachelor i nordområdestudier (Nord)|Bachelor of Circumpolar Studies]] fra [[Nord]]}}


Opprinnelig var den kjent som baccalaureat (den som hadde graden var en baccalaureus (mask.) eller baccalaurea (fem.), og ble innført som lavere grad ved universitetene allerede i [[middelalderen]]. Latin ''baccalaria'' betyr 'et lite grunnstykke', og ble også etter hvert brukt om en ung knekt - det var den betydningen som snek seg inn i engelsk som ''bachelor'', 'unkgar'. Ved [[Københavns Universitet]], som var det naturlige studiestedet for mange nordmenn fram til vi fikk eget universitet i 1811, var graden i bruk fra 1479 til 1775, hovedsakelig ved det filosofiske fakultet.
'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.


Da graden skulle innføres i Norge i 2003 anbefalte et mindretall i [[Språkrådet]] å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus/baccalaurea framfor den engelske formen bachelor. Flertallet i Språkrådet foreslo i stedet å bruke kandidat, ettersom det er en kandidatgrad for de som ønsker å gjennomføre høyere studier. Regjeringa valgte i stedet å bruke bachelor som navn.
Bachelorgraden ble i [[2003]] innført som ledd av [[Bologna-prosessen]], som tok sikte på å harmonere akademiske graders benevnelse og omfang i [[Europa]], og erstatta da hjemlige [[cand.mag.]] av fire års omfang.  


==Litteratur==
== Etymologi ==
Opprinnelig var bachelorgraden kjent som ''baccalaureat''. Bærere av graden var enten ''baccalaureus'' ([[maskulinum]]) eller ''baccalaurea'' ([[femininum]]).


Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.
Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.
== Se også ==
* [[Dean's list]]
* [[:Kategori:Studieprogram|Studieprogram (kategori)]]
== Litteratur ==
* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].
* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].
* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Hoeringsuttalelser_fra_Spraak/
* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2001/Spraaknytt_2001_4/Leder/
* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2003/1_2/batsjeler-bakelor--eller-b.a.-om-uttalen-av-nye-norske-gradsbetegnelser/
* {{WP-lenke|Bachelor|nb}}.
* {{WP-lenke|Bachelor|nb}}.


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Universitet og høgskole]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 14. nov. 2022 kl. 07:44

Bachelorgrad er en lavere akademisk grad som i Norge normeres til tre års høgskole- eller universitetsstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for kultur- og samfunnsfag og Bachelor of Science (BSc) for realfag. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert lærested. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre fagområder. Bachelorgraden er en forberedende grad til mastergraden.

Bachelorgraden ble i 2003 innført som ledd av Bologna-prosessen, som tok sikte på å harmonere akademiske graders benevnelse og omfang i Europa, og erstatta da hjemlige cand.mag. av fire års omfang.

Etymologi

Opprinnelig var bachelorgraden kjent som baccalaureat. Bærere av graden var enten baccalaureus (maskulinum) eller baccalaurea (femininum).

Bachelorgraden ble allerede i middelalderen innført som lavere akademisk grad ved universitetene. Baccalaria var latin for lite grunnstykke, og kom senere til å bety knekt: betydningen som til slutt kom inn i engelsk som bachelor (ungkar). Ved Københavns Universitet, som for mange nordmenn var det nærmeste lærestedet frem til Norge i 1811 fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.

Da bachelorgraden i 2003 skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i Norsk språkråd å benytte latinske baccalaureus og baccalaurea, som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for kandidat, mens master skulle hete magister. Regjeringa valgte engelske bachelor som benevnelse.

Se også

Litteratur