Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
| navn = Badstuen øvre
| navn = Badstuen øvre
| førstnevnt = 1667
| førstnevnt = 1667
| sokn = Vinger sokn
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger
| kommune = Kongsvinger
| fylke = Innlandet
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| gnr = 31
| gnr = 31
| bnr = 13
| bnr = 13

Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 13:19

Badstuen øvre
Først nevnt: 1667
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Badstuen øvre var opprinnelig en husmannsplass som lå i tidligere Vinger kommune, og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen.

Det var nok samme plassen som i 1723 var oppført med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.

Fra omkring 1720 nevnes en Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra Hedemarken. For i 1717 døde ”den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen” på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og var skomakere, skulle derfor tyde på at de var brødre og kom fra samme sted.

Jakob Petersens sønn Jakob ble bruker etter faren. Han var gift med Mari Olsdatter, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.

Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg på nytt. I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”leiermaal”. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele 9 barn. Da det siste barnet ble født, var Jacob 77 år.

Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til den dansk– norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på Kongsvinger festning, men mer kjent som leder av felttoget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. En som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, Kristoffer Jakobsen f. 1763, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler.

Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på Stømnerhøiden, og Ole Gulliksen.

Ole Gulliksen som fikk Badstuen nedre, var fra Bjørberlien. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett.

Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895). En tid eide Ole også Badstuen nedre.

På eiendommen ble det 1875 fødd 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 tønner havre og satt 2 tønner poteter.

1 1900 overdrog Oles enke eiendommen til sønnen Bernt Badstuen (1868 – 1942) som i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Etter Bernts død i 1943 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.

Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad, fra Elverum (1914 – 1998).

Matrikkel 1950:

13 Badstuen 0 mark 95 øre Ingvald Berntsen

I dag ligger et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.

Kilder og litteratur